Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Fiskerinæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer og har stor betydning for verdiskaping, matproduksjon, sysselsetting, beredskap og bosetting langs kysten. Norske fiskere konkurrerer samtidig i et internasjonalt marked, og rammevilkårene må utformes slik at norske fartøy kan være konkurransedyktige. Stortinget vedtok våren 2026 et midlertidig fritak for CO₂-avgift for fiskeflåten. Fritaket gjaldt frem til 1. september 2026. Forslagsstillerne mener fritaket bør gjøres permanent.
For store deler av fiskeflåten finnes det i dag ikke reelle og kommersielt tilgjengelige alternativer til diesel. CO₂-avgiften gir derfor begrensede muligheter til å stimulere overgang til alternative energibærere på kort og mellomlang sikt. Resultatet er i stedet økte kostnader for en næring som konkurrerer med utenlandske fartøy i de samme fiskeriene og markedene.
Forskjeller i avgiftsnivå mellom Norge og andre land kan også føre til at norske fartøy velger å bunkre drivstoff i utlandet. Dette svekker norsk verdiskaping og aktiviteten ved bunkringsanlegg langs kysten. Samtidig kan økt utenlandsbunkring medføre lengre seilingsdistanser, høyere samlet drivstofforbruk og økte globale utslipp. Finansminister Jens Stoltenberg har tidligere vist til at utenlandsbunkringen ser ut til å ha økt, og at dette kan innebære lengre seilingsdistanser, høyere globale utslipp og mindre effektiv ressursbruk. Redusert bunkring i Norge kan i tillegg svekke infrastrukturen for drivstofforsyning langs kysten. Denne infrastrukturen har betydning for norsk beredskap og vil også kunne være viktig ved en fremtidig overgang til biodrivstoff og andre alternative energibærere.
Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2026 å fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten, med en anslått provenyvirkning på 1,1 mrd. kroner. Forslagsstillerne mener norsk avgiftspolitikk må ta hensyn til fiskeflåtens faktiske muligheter til omstilling, konkurransesituasjonen overfor utenlandske fartøy og behovet for stabile og langsiktige rammevilkår. Så lenge reelle og kommersielt tilgjengelige alternativer til fossilt drivstoff i store deler av flåten mangler, fungerer CO₂-avgiften først og fremst som en kostnadsøkning for norsk fiskerinæring.
På denne bakgrunn fremmes følgende
I stortingsvedtak nr. 228 (2025–2026) om CO₂-avgift på mineralske produkter for 2026 gjøres følgende endringer med virkning fra 1. september 2026:
§ 1 første ledd bokstav a andre strekpunkt skal lyde: – fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter.
§ 1 første ledd bokstav a tredje strekpunkt skal lyde: – fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter.
§ 1 første ledd bokstav a femte strekpunkt skal lyde: – fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter.
|
Hans Andreas Limi |
Tom Staahle |
Martin Virkesdal Jonsterhaug |
|
Hilde Grande |
Bengt Rune Strifeldt |
Sylvi Listhaug |