Bakgrunn

Nord-Norge står i en alvorlig kraftsituasjon. Den siste tiden har Statnett varslet at kraftnettet nord for Svartisen ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere videre vekst i kraftforbruket. Som følge av dette har Statnett innført stans i reservasjoner til fremtidig stort industriforbruk nord for Svartisen, samtidig som terskelen for tilknytning til nettet er redusert i deler av Finnmark. Det innebærer at det ikke åpnes for reservasjoner for nytt stort forbruk, heller ikke for tilknytning på vilkår, for kunder som står i kø. Slik situasjonen i området er nå, vil det ved frigjøring av kapasitet, dersom prosjekter faller fra, ikke bli gitt ny kapasitet til andre prosjekter i kø.

Situasjonen rammer både eksisterende næringsliv, ny næringsutvikling, elektrifisering av samfunnet og forsvarsrelatert aktivitet i nordområdene. Særlig alvorlig er situasjonen i Finnmark og Vest-Finnmark, hvor kraftsystemet allerede er presset. Flere kommuner og næringsaktører har advart om at kraftmangelen kan føre til tapte investeringer, redusert verdiskaping og svekket bosetting i Nord-Norge. Kraftsituasjonen innebærer i praksis at industriutvikling og næringsetablering i regionen fortrenges som følge av manglende nettkapasitet og utilstrekkelig tilgang på effekt.

I forbindelse med regjeringens konsesjon til elektrifisering av Melkøya var det et klart premiss fra staten at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skulle øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG innen 2030. Staten satte videre som vilkår for vedtaket at det eksisterende gasskraftverket i Hammerfest kunne driftes fram til konsesjonstiden for anlegget utløp, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsa at dette var nødvendig.

Dagens situasjon er alvorlig og gjør det nødvendig å sikre tilgjengelig regulerbar kraftkapasitet i Finnmark. Gasskraftverket i Hammerfest representerer i dag en eksisterende regulerbar kraftressurs som kan ha stor betydning for regional kraftbalanse, forsyningssikkerhet og beredskap. Kraftverket har evne til å levere effekt når kraftsystemet trenger det, og kan bidra til å redusere risikoen for effektmangel, utkobling og ytterligere begrensninger for industriell aktivitet og samfunnsutvikling i landsdelen. Det må derfor skapes forutsigbarhet rundt at gasskraftverket skal drives videre også etter 2030.

Forslagsstillerne mener det vil være uforsvarlig å ikke sikre videre drift av denne kapasiteten gitt dagens situasjon og at et fullgodt alternativ etter all sannsynlighet ikke vil være på plass innen 2030. Forslagsstillerne er derfor åpne for ulike løsninger for videre drift av anlegget. Det viktige er å skape trygghet for at det skal tilføres mer kraft og effekt til regionen, slik at man i dag kan utvikle eksisterende næringsliv, og slik at nye industrietableringer kan realiseres. Dette har stor betydning for regionen, for norsk beredskap og for å sikre bosetting og aktivitet i hele landet.