Særskilte grep for å beskytte gjenværende naturskoger

Det er avgjørende å stanse tapet av naturskog. Det vil ta tid å avklare omfanget og avgrensningen av vern av denne typen skog og finansiere og inngå avtaler om frivillig vern. Det er også nødvendig å videreføre arbeidet med kart over naturskogene, blant annet med undersøkelser i felt. Men mens dette pågår, fortsetter hogsten. Forslagsstillerne anser det derfor som viktig å innføre et midlertidig forbud mot flatehogst i naturskogene i påvente av avklaringer om permanent vern.

Det blir viktig å verne minst 10 prosent av den produktive skogen gjennom flere og større naturreservater. Som et ledd i å styrke beskyttelsen av naturskogene mener forslagsstillerne at det vil være hensiktsmessig å supplere dette vernemålet med en noe mildere form for bevaring som ikke tillater flatehogst, bygging av nye skogsveier eller annen nedbygging, men der ulike former for lukkede hogstformer, som i større grad opprettholder naturtilstanden i skogen, tillates. Bruk av landskapsvernområde der formålet er å beskytte naturskogen, kan være en mulighet.

Mer skånsomt skogbruk

Utover en særskilt innsats for å beskytte de gjenværende naturskogene må skogbruket også på de resterende arealene bli mer bærekraftig. Den internasjonale naturavtalen sier at det innen 2030 skal være iverksatt effektiv restaurering av minst 30 prosent av arealene med forringede økosystemer. Det betyr at skogområder må restaureres tilbake til en mer naturlig tilstand.

Også skoger som har tapt sin naturlige tilstand, kan inneholde viktige naturverdier som må beskyttes. Ulike former for skogbruk påvirker dyrelivet negativt, blant annet hogst i hekketiden, som kan være kritisk for fuglelivet. Videre er det mange skogområder som er viktige for friluftslivet, men som påvirkes negativt av hogst. Innføring av meldeplikt eller søknadsplikt for hogst vil skape større åpenhet rundt og demokratisk kontroll over skogbruket og dermed bidra til mer skånsom skogsdrift.

Det er for lite kunnskap om naturverdiene i skogene. Forslagsstillerne etterlyser krav som sikrer bedre og uavhengig kartlegging av naturen i områder som omfattes av skogbruk.

Nesten alt skogbruk i Norge drives under bransjestandarden PEFC, som har til hensikt å bidra til et bærekraftig skogbruk. Det er en utfordring at PEFC-standarden fastsettes av bransjen selv, og at brudd på denne i liten grad sanksjoneres. Foruten å skjerpe kravene bør standarden omgjøres til en offentlig forskrift. Forslagsstillerne etterlyser en revisjon av lover og forskrifter som berører skogbruket.

Forslagsstillerne vil videre peke på at subsidier som reduserer naturtilstanden i skogen, som tilskudd til drift i vanskelig terreng, skogsveier og tettere planting og gjødsling, bør fases ut og erstattes av tilskudd til skogeiere som driver mer bærekraftig, som omlegging til lukket hogst og økt omløpstid. Økt omløpstid vil forbedre virkeskvaliteten og øke karbonbindingen, i tillegg til å styrke naturmangfoldet.

Kommunalt handlingsrom

Kommunene bør gis større myndighet til å sikre naturverdier i skogene etter plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk. Dette er særlig viktig i påvente av mer permanent vern og så lenge midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog samt melde- og/eller søknadsplikt for hogst ikke er innført.

Videre er det utfordrende at det ikke er konsensus om hvorvidt bygging av landbruksveier krever konsekvensutredning og godkjent reguleringsplan, til tross for at Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har slått dette fast. Myndighetene må tydeliggjøre dette og understreke at en konsekvensutredning må omfatte ringvirkningene av en ny vei, ikke bare de direkte konsekvensene av veien.

Forslagsstillerne mener at dette i sum vil øke den lokalpolitiske styringen av arealbruken i kommunen.

Forutsigbart frivillig skogvern

Bevilgningene til skogvern varierer fra år til år. Dette skaper usikkerhet for skogeierne og utfordringer i forvaltningen. Forslagsstillerne mener at en fondsløsning vil skape større forutsigbarhet og kontinuitet og være et viktig bidrag for å oppnå et jevnt og høyt tempo i arbeidet med å innfri stortingsvedtaket om at 10 prosent av skogen skal vernes.