Bakgrunn
Regjeringen har satt som mål at det skal produseres 8
TWh solkraft innen 2030. Stortinget har i tillegg vedtatt et mål
om minst 5 TWh solkraft på grå arealer innen samme tidsperiode.
Ifølge Norges vassdrags- og enegridirektorat (NVE) ligger Norge
imidlertid an til å produsere bare 2 TWh i 2029. Forslagsstillerne
mener det trengs et krafttak for å få fart på solkraftutbyggingen.
Den siste tidens høye og volatile energipriser
tydeliggjør svakheten ved en energimiks som i stor grad baserer
seg på fossil energi. Overgangen til fornybare energikilder haster,
og solenergi kan bygges ut raskt, rimelig og desentralisert, samtidig
som den i stor grad er konfliktfri. Når det gjelder klima, industriutvikling
og beredskap, er solkraft en vinner.
Likevel er norsk solindustri i krise. Dette
skyldes økte priser på energi og råvarer, manglende og uforutsigbare
statlige støtteordninger samt at husholdninger i praksis har mistet
mye av insentivene til å investere i solceller etter innføringen
av Norgespris og strømstøtteordningen. Forslagsstillerne mener at
denne politikken må kompenseres gjennom en garantipris på 100 øre
per kWh, noe som vil gi nødvendig forutsigbarhet og lønnsomhet for
husholdninger.
Ifølge Det Norske Veritas finnes det mer enn
nok egnete takarealer i Norge til å oppnå målet om 8 TWh solenergi
på tak innen 2030. I tillegg kommer grå arealer som parkeringsplasser,
områder langs motorveier, nedlagte avfallsdeponier og næringsparker.
Forslagsstillerne mener det er en markedssvikt at det ikke bygges
ut mer solkraft på slike arealer, særlig når behovet for forutsigbar
og desentralisert kraft er så stort som i dag.
De samfunnsøkonomiske fordelene av en raskere utbygging
av solkraft er betydelige: lavere kraftpriser, redusert importavhengighet,
styrket energisikkerhet og økt lokal energideltakelse. Likevel bygges
det for lite – ikke fordi potensialet mangler, men fordi markedet svikter.
Svak privatøkonomisk lønnsomhet er den klart største barrieren for
solkraft, særlig for husholdninger.
Samtidig er bygningsmontert solkraft – særlig
på næringsbygg, offentlige bygg og parkeringsarealer – den solkraftformen
som både kan realiseres raskest og gir minst belastning på natur
og areal. Det er derfor avgjørende at virkemidlene styrkes der potensialet
er størst og der samfunnsøkonomien er best. Optimal plassering der
solforholdene er gode og der nettet tåler ny produksjon, reduserer
behovet for nettkostnader og gir bedre samlet lønnsomhet både for
produsenten og samfunnet.