Representantforslag om solkraft på tak og grå arealer

Dette dokument

  • Representantforslag 260 S (2025–2026)
  • Fra: Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard
  • Sidetall: 2

Tilhører sak

Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Regjeringen har satt som mål at det skal produseres 8 TWh solkraft innen 2030. Stortinget har i tillegg vedtatt et mål om minst 5 TWh solkraft på grå arealer innen samme tidsperiode. Ifølge Norges vassdrags- og enegridirektorat (NVE) ligger Norge imidlertid an til å produsere bare 2 TWh i 2029. Forslagsstillerne mener det trengs et krafttak for å få fart på solkraftutbyggingen.

Den siste tidens høye og volatile energipriser tydeliggjør svakheten ved en energimiks som i stor grad baserer seg på fossil energi. Overgangen til fornybare energikilder haster, og solenergi kan bygges ut raskt, rimelig og desentralisert, samtidig som den i stor grad er konfliktfri. Når det gjelder klima, industriutvikling og beredskap, er solkraft en vinner.

Likevel er norsk solindustri i krise. Dette skyldes økte priser på energi og råvarer, manglende og uforutsigbare statlige støtteordninger samt at husholdninger i praksis har mistet mye av insentivene til å investere i solceller etter innføringen av Norgespris og strømstøtteordningen. Forslagsstillerne mener at denne politikken må kompenseres gjennom en garantipris på 100 øre per kWh, noe som vil gi nødvendig forutsigbarhet og lønnsomhet for husholdninger.

Ifølge Det Norske Veritas finnes det mer enn nok egnete takarealer i Norge til å oppnå målet om 8 TWh solenergi på tak innen 2030. I tillegg kommer grå arealer som parkeringsplasser, områder langs motorveier, nedlagte avfallsdeponier og næringsparker. Forslagsstillerne mener det er en markedssvikt at det ikke bygges ut mer solkraft på slike arealer, særlig når behovet for forutsigbar og desentralisert kraft er så stort som i dag.

De samfunnsøkonomiske fordelene av en raskere utbygging av solkraft er betydelige: lavere kraftpriser, redusert importavhengighet, styrket energisikkerhet og økt lokal energideltakelse. Likevel bygges det for lite – ikke fordi potensialet mangler, men fordi markedet svikter. Svak privatøkonomisk lønnsomhet er den klart største barrieren for solkraft, særlig for husholdninger.

Samtidig er bygningsmontert solkraft – særlig på næringsbygg, offentlige bygg og parkeringsarealer – den solkraftformen som både kan realiseres raskest og gir minst belastning på natur og areal. Det er derfor avgjørende at virkemidlene styrkes der potensialet er størst og der samfunnsøkonomien er best. Optimal plassering der solforholdene er gode og der nettet tåler ny produksjon, reduserer behovet for nettkostnader og gir bedre samlet lønnsomhet både for produsenten og samfunnet.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til en tilskuddsordning som gir støtte tilsvarende en garantipris på 100 øre/kWh for levering av strøm fra solcellepanel på bygg til strømnettet.

  2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for merverdiavgift på anskaffelse og installasjon av solcelleanlegg for husholdninger.

  3. Stortinget ber regjeringen sikre at salg av overskuddsstrøm fra husholdninger fortsatt er unntatt beskatning, og foreslå et varig og forutsigbart regelverk for dette.

  4. Stortinget ber regjeringen sørge for en økning i tilskuddet fra Enova til å dekke 50 prosent av fakturerte kostnader for anskaffelse og installasjon av solcelleanlegg for husholdninger, og sørge for at ordningen ikke har en øvre grense for produksjon.

  5. Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide Enovas ordning for støtte til etablering av solcelleanlegg til å også gjelde anskaffelse og installasjon av batteri.

  6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav til solkraft på nye bygg og parkeringsplasser, og på offentlig eide bygg og infrastruktur der det er hensiktsmessig.

  7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som påbyr strømselskaper å tilby såkalt «solkonto» – en ordning hvor husholdninger med solkraftverk kan lagre overskuddsstrømmen i et virtuelt batteri og ta ut tilsvarende mengde strøm når husholdningen ønsker det.

  8. Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal ordning for virtuell strømdeling for anlegg opp til 5 MW, inkludert rett til deling med nabo- og gjenboereiendommer, etter modell fra Polen. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at avgiftsfritak for egenprodusert strøm utvides til å omfatte strøm som deles gjennom delingsordningen.

  9. Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke takarealer i Norge som er best for kraftproduksjon basert på solforhold og kapasitet på nettet. Oversikten skal inkludere potensielle prosjekter som ville gitt minst 10 TWh. Oversikten skal både inneholde private og offentlige bygg, og være offentlig tilgjengelig.

  10. Stortinget ber regjeringen utrede om det bør utvikles nye standarder og endringer i lovverk for å gjøre det trygt og enkelt for husholdninger å benytte seg av pluggbare solcelleanlegg, etter modell fra blant annet Storbritannia og Tyskland.

  11. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å inngå forpliktende avtale med de største matvare- og kjøpesenterkjedene i Norge om et utbyggingsmål for 2030 basert på solcelleproduksjon fra deres parkeringsarealer.

  12. Stortinget ber regjeringen sørge for at norske veimyndigheter kartlegger og anbefaler de mest effektive traseene for utbygging av solceller langs norske veier hvor dette ikke vil kreve inngripende naturinngrep, og på støyskjermere og annen infrastruktur langs veier som kan huse solkraft.

  13. Stortinget ber regjeringen utrede mulige innretninger for en kommunal solenergiskatt, som kan gi flere kommuner insentiv til å si ja til utbygging av solkraft.

26. mars 2026

Frøya Skjold Sjursæther

Marius Langballe Dalin

Julie E. Stuestøl

Siren Julianne Jensen

Oda Indgaard