Bakgrunn
Ifølge lov om informasjonsplikt, karantene og
saksforbud for politikere, embetsmenn og statsansatte (karanteneloven)
kan politikere, embetsmenn og andre ansatte i den sentrale statsforvaltningen
ilegges et tidsbegrenset forbud mot å tre inn i en ny stilling eller
etablere egen næringsvirksomhet dersom denne stillingen eller virksomheten
har direkte berøringspunkter med de oppgaver vedkommende politiker
eller statsansatt arbeidet med eller hadde ansvaret for i statsforvaltningen.
I dag er denne tidsbegrensningen seks måneder. Karantene kan også
gjelde saksforbud, i opp mot 12 måneder.
Noen tilsvarende karanteneordning finnes ikke
for representanter til Stortinget, og ikke for overganger fra statsforvaltningen
til partipolitisk arbeid eller politiske verv.
Formålet med karanteneloven er å fremme den
alminnelige tilliten til forvaltningen og det politiske systemet
ved å motvirke at noen får særlige konkurransefordeler, beskytte
intern informasjon i statsforvaltningen, beskytte andre virksomheters
forretningsinformasjon som statsforvaltningen har fått tilgang til
og medvirke til å opprettholde skillet mellom politisk ledelse og
embetsverk.
Forslagsstillerne mener at seks måneders karantene er
for lite til at formålet med loven oppfylles. Når statsråder, statssekretærer,
politiske rådgivere og toppbyråkrater går over i stillinger der
de skal påvirke myndighetene i saker de selv har jobbet med, bør
det åpnes for inntil to års karantene, for å sikre mest mulig avstand mellom
sak og person. Det finnes mange eksempler på at toppolitikere kan
gå rett fra å regulere en bransje til å jobbe for å endre rammevilkår
i samme bransje. Når det skjer, taper tilliten og demokratiet –
og de største selskapene med mest ressurser vinner.
Forslagsstillerne mener også at godtgjørelse,
som beskrevet i lovens § 8, bør kunne beholdes i inntil seks måneder.