Bakgrunn
Folkeregisterloven setter rammene for grunnleggende
infrastruktur i norsk forvaltning og berører alle landets borgere.
Loven regulerer registrering av bosted, flytting og sentrale personopplysninger
– som navn, adresse, sivilstand, barn, fødselsdato og oppholdsstatus –
og legger dermed viktige premisser for både offentlige tjenester
og den enkeltes rettigheter. Dagens lovverk har sitt utgangspunkt
i loven fra 1970 og ble sist revidert i 2016, da primært for å legge
til rette for digitalisering og effektivisering i offentlig sektor.
Samfunnsutviklingen gjør det nødvendig med en ny
gjennomgang for å sikre et mer tidsriktig og fleksibelt regelverk.
Blant områdene som skaper utfordringer i dag, er reglene om bosted
for ektefeller, foreldre og pendlere. I enkelte tilfeller har lovverket
ført til at ektefeller risikerer å måtte formelt skille seg for
å kunne registreres med ulike adresser dersom de ikke omfattes av unntaksreglene
om særbo. Slik registrering kan eksempelvis være nødvendig for å
tiltre et folkevalgt verv.
Dagens regler er i for liten grad tilpasset
moderne familieliv og mobilitet, og de kan bidra til unødvendig
byråkrati og uheldige utslag for vanlige familier. Forslagsstillerne
mener folkeregisterlovens bostedsbestemmelser bør moderniseres.
Et slikt forslag kan utarbeides i et mindre lovutvalg, en enpersonsutredning
eller internt i departementet.