Bakgrunn

Teleselskapene som er representert i det norske markedet, er i gang med å fase ut 2G-nettet, med nedstenging av Telenors 2G-nett som det siste ved årsskiftet 2027/2028. Utfasingen av 2G-nettet innebærer at inntil 700 000 biler, tilsvarende om lag hver fjerde personbil på norske veier, ikke lenger vil ha et fungerende automatisk nødmeldingssystem (eCall) som varsler ved ulykker eller uforutsette hendelser.

Ved behandlingen av Innst. 147 S (2024–2025), jf. Dokument 8:23 S (2024–2025), vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen gjennomføre en konsekvensutredning for å få en oversikt over hvilke systemer av betydning for sikkerhet og beredskap som ikke vil virke etter at 2G-nettet slukkes. Utredningen, som ble gjennomført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og offentliggjort i juni 2025, har store mangler på området som omhandler trafikksikkerhet, og inneholder faktiske feil.

Gjennom Transportøkonomisk institutt (TØI) sin trafikksikkerhetshåndbok er det gjengitt flere uavhengige studier som konkluderer med at automatisk nødmeldingssystem er viktig for å redusere nødetatenes varslings- og responstid ved ulykker. Rask varslings- og responstid gir færre drepte og hardt skadde i trafikken. Gjennomførte studier viser at automatisk nødmeldingssystem i bil vil redusere antall dødsulykker med minst 4 prosent og alvorlige ulykker med 6 prosent.

Disse funnene er i samsvar med en rapport utarbeidet av Transport Analysis på oppdrag fra svenske samferdselsmyndigheter. Rapporten viser at automatisk nødmeldingssystem er viktig for å forhindre dødsfall og alvorlige skader i trafikken gjennom forsert varslings- og responstid, og at dette er en konklusjon som står seg i møte med dagens situasjon der bilistene i stor grad har tilgang på mobiltelefon og/eller smartklokker under kjøring – men der dette ikke alltid er et tilgjengelige hjelpemiddel for å varsle nødetatene ved ulykker eller uforutsette hendelser. I disse tilfellene er bilens automatiske nødmeldingssystem helt avgjørende for å gi nødetatene rask og presis informasjon om ulykken sammen med viktige opplysninger knyttet til bilens posisjon, antatt antall passasjerer i bilen, hastighet på ulykkestidspunktet m.m.

I Norge har teleselskapene blitt gitt anledning til å fase ut 2G-nettet før tilsvarende utfasing skjer i de store bil-landene i Europa. Dette innebærer samtidig at bilprodusentenes pågående arbeid med å utvikle aktuelle ettermarkedsløsninger også følger en annen tidslinje enn den som ligger til grunn for avviklingen av 2G-nettet i Norge.

Gjennom dialog med bilbransjen er det tydeliggjort at tidlig utfasing av 2G-nettet i Norge etter alt å dømme vil innebære at det ikke foreligger tilgjengelige ettermarkedsløsninger for berørt bilpark før de store landene i Europa planlegger utfasing av sitt 2G-nett på et senere tidspunkt. Dette innebærer et potensielt tidsgap på flere år der et stort antall biler i den norske bilparken ikke har et fungerende lovpålagt og obligatorisk sikkerhetssystem, samtidig som det ikke finnes løsninger i markedet som kan avhjelpe denne situasjonen. Forslagsstillerne mener dette ikke er tilstrekkelig hensyntatt eller konsekvensvurdert av regjeringen før regjeringen har konkludert med at det er forsvarlig å fase ut 2G-nettet i Norge.

I Norge er det høye ambisjoner på trafikksikkerhetsområdet, og det er tverrpolitisk enighet om nullvisjonen og målet om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken. Utfasingen av 2G-nettet, med tilhørende funksjonssvikt for automatisk nødmeldingssystem i mange biler, vil medføre økte ulykkeskostnader, noe som vil belaste samfunnet og helsevesenet med flere hundre millioner kroner årlig. I tillegg vil det innebære at samfunnet beveger seg bort fra målet om å bruke teknologi som et av flere viktige virkemiddel for å nå etappemålene knyttet til nullvisjonen. Både Trygg Trafikk, Personskadeforbundet LTN, Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Bilimportørenes Landsforbund (BIL) mener dette er svært problematisk. De nevnte organisasjonene har også pekt på fungerende automatisk nødmeldingssystem som spesielt viktig i Norge på grunn av spredt bosettingsmønster og lang avstand til nærmeste sykehus fra mange potensielle skadesteder.

Regjeringen har flere ganger fått spørsmål om hvilke utfordringer utfasingen av 2G-nettet vil medføre for norske bilisters trafikksikkerhet. Svaret fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård er at regjeringen vurderer behovet for en grundigere utredning av de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av stenging av 2G-nettet. Regjeringen har imidlertid ikke tatt noen initiativ på dette området.

Forslagsstillerne er bekymret for at regjeringen utviser en passiv holdning i møte med de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene ved utfasingen av 2G-nettet, og mener det er nødvendig å få økt innsikt om dette så snart som mulig. Økt kunnskap og innsikt om de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene vil være viktig for å vurdere om det foreligger forhold som tilsier at myndighetene bør gripe inn mot den planlagte utfasingen av 2G-nettet. I tillegg vil en kartlegging av de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene være av direkte betydning for å vurdere hvilke trafikksikkerhetstiltak som kan og bør iverksettes for å kompensere for bortfall av fungerende automatisk nødmeldingssystem i et stort antall biler på norske veier.

Forslagsstillerne vil også peke på analyser fra blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med hensyn til behovet for robuste og redundante kommunikasjonssystemer i beredskapssammenheng. Eldre teknologier som 2G kan i enkelte situasjoner fungere som viktig reservekapasitet, noe som heller ikke er tilstrekkelig hensyntatt i regjeringens vurdering av at det er forsvarlig å la teleselskapene stenge dette nettet.

Forslagsstillerne mener at hensynet til liv, helse og nasjonal beredskap må veie tyngre enn kommersielle hensyn. Det må derfor legges til grunn et føre-var-prinsipp, der eksisterende kritisk infrastruktur ikke avvikles før det er tilgjengelig erstatningsløsninger for berørt bilpark og andre teknologiområder som per i dag er avhengig av 2G-nettet for å fungere.