Bakgrunn

Veireformen innebar opprettelsen av veiselskapet Nye Veier AS og innføring av målestokkonkurranse i veisektoren. Ifølge regjeringens evaluering av veireformen (Menon-publikasjon nr. 159/2023) har etableringen av veiselskapet gitt mer vei for pengene, som også var hovedformålet med opprettelsen. Nye Veier AS bygger nye hovedveier raskere og sammenhengende og bidrar med dette til utviklingen av et høyhastighetveinett som binder landsdelene sammen. Selskapets portefølje har over tid blitt betydelig utvidet, og med tildelingen av ansvaret for utbygging av fellesprosjektet FRE16 har selskapet også fått ansvaret for utbygging av Ringeriksbanen.

Jernbanereformen hadde som formål å skape klarere ansvarsforhold i sektoren samt bidra til at mangfoldet som man finner i godssektoren av jernbanen, også blir muliggjort i persontrafikken. Dette er gjennomført med gode resultater. På infrastruktursiden ble det ikke innført noen målestokkonkurranse for Bane NOR, og mens det har skjedd betydelige kostnadsreduksjoner for mange veiprosjekter, er situasjonen motsatt for flere store jernbaneutbygginger. Forslagsstillerne mener at målestokkonkurranse nå også bør innføres for jernbanesektoren, og at det bør etableres en fast infrastrukturkonkurrent til Bane NOR. Behovet for dette er åpenbart når man ser på resultatene av prosjekter på InterCity-utbyggingen. Dobbeltspor til Moss skulle koste omtrent 6 mrd. kroner og ta 5 år. Det er nå grunn til å tro at prosjektet vil koste inntil 30 mrd. kroner, og ferdigstillelse i 2024 har blitt til tidligst 2030. Nylig er dobbeltspor på Dovrebanen ved Åkersvika utsatt med 5 år samtidig som kostnadene øker. Follobanen er et annet eksempel, der et prosjekt som skulle koste 11 mrd. kroner, endte på mer enn 36 mrd. kroner. Kort tid etter åpning i 2022 måtte tunnelen stenges grunnet tekniske problemer, og oppgraderinger måtte gjennomføres. Det brukes mye penger på jernbane, men måten ressursene brukes på, gjør dessverre at man får lite igjen for ressursene. InterCity-prosjektet har svak fremdrift, Ringeriksbanen er vedtatt, men venter fortsatt på oppstart, og vedlikeholdsetterslepet fortsetter å øke med mer enn 2 mrd. kroner i 2026.

Forslagsstillerne mener at innføring av målestokkonkurranse også for jernbaneutbygging vil kunne skape ny dynamikk og alternative løsninger. Nye Veier AS er vant til å være utfordrer og er allerede tildelt oppgaven med utbygging av Ringeriksbanen. Etablering av en fast banestruktur hos Nye Veier for jernbaneutbygging vil kunne gi denne målestokkonkurransen. En slik etablering av Nye Baner vil gi konkurranse om løsninger og gjennomføring av prosjektene som vil kunne gi både lavere kostnader og kortere gjennomføringstid. Dette vil kunne komme alle deler av jernbanesektoren til gode gjennom både mer ny infrastruktur og samtidig frigjorte midler som kan brukes til vedlikehold. I Sverige arbeides det nå med et grunnlag for å etablere et utbyggingsselskap bygd på den norske modellen med Nye Veier AS og der utbygging av jernbaneinfrastruktur kan bli en sentral del av oppstartsporteføljen.

Nye Veier AS har oppfylt sin hovedmålsetting i veisektoren om mer for pengene. Selskapet fikk opprinnelig en oppstartsportefølje av viktige hovedveistrekninger på E6, E18 samt E39 og er godt i gang med utbygging av disse. Siden oppstarten er selskapets portefølje mer enn fordoblet og består nå av 1 269 km riksvei og 40 km med jernbane. Gradvis får også selskapet mer ansvar for drift og vedlikehold når prosjekter ferdigstilles. Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet vil likestille veiselskapet med Statens vegvesen også som premissleverandør i veisektoren for å sikre et større meningsmangfold og alternative løsninger. Forslagsstillerne mener at opprettelsen av Nye Baner skal bidra til målestokkonkurranse for både utbygging og drift av jernbanen. Videre bør Nye Baner også bli en premissleverandør for utvikling av jernbanesektoren for å bidra til et større meningsmangfold når det gjelder både utbygging, materiell og trafikkavvikling.

Ringeriksbanen, som del av fellesprosjektet med E16, er allerede en del av porteføljen til infrastrukturselskapet. Samtidig som Nye Baner opprettes, bør selskapet få en utvidet portefølje for utbygging. Forslagsstillerne mener at utbygging av Ofotbanen bør inngå i en oppstartsportefølje. Jernbanen har en viktig rolle for beredskap og forsvarsevne, og det er viktig med en rask utbygging av strekninger med stor betydning for dette. Forslagsstillerne vil her vise til Fremskrittspartiets alternative transportplan, jf. Meld. St. 14 (2023–2024) og Innst. 439 S (2023–2024), der en fullverdig utbygging av Ofotbanen med dobbeltspor inngår i en beredskapsportefølje av både vei- og banestrekninger.