Bakgrunn

Prisene på bensin og diesel har økt betydelig etter at Iran-krigen brøt ut. Bensin- og dieselprisene påvirker både privatøkonomien til folk og konkurranseevnen til norsk næringsliv, i første omgang særlig husholdninger med lav inntekt og bedrifter som i stor grad er avhengige av eller driver med transport. I store deler av landet trenger folk bil for å komme seg til og fra jobb og fritidsaktiviteter, blant annet fordi det ofte ikke finnes alternativer, slik som kollektivtilbud. For mange, særlig i distriktene, kan de økte prisene på bensin og diesel utfordre privatøkonomien. De prisene man nå ser på bensin og diesel, kan også innebære risiko for konkurser og tap av arbeidsplasser i utsatte bransjer. På noe lengre sikt vil de høye bensin- og dieselprisene kunne forplante seg gjennom verdikjedene og gi prisøkninger på en rekke produkter og tjenester. Et prissjokk av den typen man nå ser på bensin og diesel, kan forårsake ustabilitet og gi følgekonsekvenser som kan være svært skadelige for økonomien i stort, ikke minst gjennom påvirkning på pris- og renteforventninger.

Forslagsstillerne viser til at Senterpartiet tidligere har oppfordret regjeringen til å kutte avgifter på bensin og diesel. Det kan imidlertid være nødvendig også med andre tiltak dersom prisene fortsetter å øke. Forslagsstillerne mener derfor regjeringen snarest bør undersøke hvilke andre tiltak som kan være aktuelle, og hvordan de best kan innrettes.

Flere land har allerede innført eller vurderer å innføre ekstraordinære tiltak for å dempe de høye drivstoffprisene. Tyskland har for eksempel etablert en «task force» for å redusere bensin- og dieselprisene og har dessuten styrket innsatsen for prisgjennomsiktighet og markedskontroll, blant annet gjennom å tillate kun én prisregulering i døgnet, som må begrunnes fra bensinstasjonens side. Den svenske regjeringen har foreslått en midlertidig reduksjon i bensin- og dieselavgiftene fra 1. mai til 30. september 2026, der nivåene settes ned til EUs minimumssatser. Dette vil redusere prisene med om lag 1,03 kroner per liter bensin og om lag 40 øre per liter diesel. Den svenske regjeringen vurderer også å søke EU om dispensasjon for å kutte avgiftene enda mer ved behov, noe som kan redusere prisene med ytterligere ca. 3 kroner per liter drivstoff. Spania har varslet at man vil fjerne avgifter og redusere momsen på drivstoff, noe som ventes å gi en pumpeprisreduksjon på ca. 3–4 kroner per liter. Portugal har varslet noe lignende som Spania. Land som Kroatia, Ungarn, Thailand og Sør-Korea har gått enda lenger og varslet maksimalpriser på drivstoff. Vietnam vil fjerne toll på drivstoff i april. Japan, Taiwan og Kina har varslet mer kompliserte mekanismer som skal redusere pumpeprisen. Hellas, Marokko og Brasil har varslet ulike tiltak. Det er ventet at flere land vil annonsere tiltak den nærmeste tiden.

Den norske regjeringen synes imidlertid å henge etter. Manglende tiltak kan innebære risiko for blant annet unødvendig høy inflasjon, høy arbeidsledighet, ustabilitet i økonomien og belastninger for enkeltpersoner og enkeltbedrifter. For å sikre at Norge har en best mulig verktøykasse for å sette i verk hensiktsmessige tiltak raskt, mener forslagsstillerne regjeringen omgående bør se på tiltak også utover avgiftskutt for å redusere bensin- og dieselprisene.

Det er viktig å understreke at dette arbeidet ikke må bli en sovepute for regjeringen, og at velkjente tiltak som avgiftskutt ikke trenger å vente til regjeringen har fullført sitt arbeid med andre tiltak. Sendrektighet fra regjeringens side kan gi unødvendige belastninger for husholdninger, bedrifter og norsk økonomi.