Bakgrunn
Den nye gjødselbrukforskriften fra 31. januar
2025 innebærer betydelige innstramminger i kravene til spredeareal,
lagringskapasitet og håndtering av husdyrgjødsel. Formålet er å
redusere avrenning og bedre vannmiljøet. Reglene som gjelder nå
i 2026, er allerede en innstramming fra tidligere år, og i gjødselbrukforskriften
skal det gjennomføres en ytterligere nedtrapping over flere år.
Forslagsstillerne støtter målsettingen om god miljøforvaltning og
redusert forurensning, men mener at innføringen av regelverket i
sin nåværende form vil få alvorlige konsekvenser for norsk landbruk
og norsk matproduksjon. Forskriften vil føre til økte kostnader
og redusert matproduksjon, noe som står i direkte motstrid til målet
om økt matberedskap og økt norsk matproduksjon. Målet er å produsere
mer mat til en lavere kostnad, ikke det motsatte.
I fylker med høy konsentrasjon av husdyrproduksjon
vil mange bønder bli møtt med krav som i praksis forutsetter tilgang
til storskalaløsninger som biogassanlegg, separeringsteknologi og
organiserte transportordninger for gjødsel. Slike løsninger er i
dag bare i begrenset grad etablert, og investeringskostnadene er
betydelige. Mange produsenter har verken økonomisk handlingsrom
eller praktisk tilgang til alternative løsninger innenfor gjeldende
tidsrammer.
Når regelverket skjerpes før nødvendig infrastruktur,
teknologi og finansieringsordninger er på plass, skapes det en situasjon
der produsenter kan bli tvunget til å redusere produksjonen eller
avvikle driften. Dette vil svekke norsk matproduksjon, øke kostnadene,
redusere selvforsyningsgraden og øke importavhengigheten i en tid
der nasjonal matberedskap har fått økt betydning og står høyt på
den politiske dagsordenen.
En kartlegging fra AgriAnalyse (Notat 1 – 2026)
i Møre og Romsdal illustrerer hvor omfattende konsekvensene kan
bli i husdyrtette områder. Undersøkelsen viser at 17 prosent av
gårdbrukerne med husdyr allerede i dag oppgir å ha mindre enn åtte
måneders lagerkapasitet, mens ytterligere 19 prosent oppgir å ha
akkurat åtte måneder. Samtidig oppgir 28 prosent at de ikke har noe
ekstra areal tilgjengelig for gjødselspredning. Hver fjerde gårdbruker
mener at de må gjøre tilpasninger allerede fra 2027, mens 39 prosent
oppgir at de må gjøre tilpasninger fram mot 2033. Rapporten viser
også at 20 prosent forventer økt transport av gjødsel, 13 prosent behov
for økt lagerkapasitet og 25 prosent behov for å spre gjødsel på
større arealer enn i dag. Dette understreker at innstrammingene
vil kreve betydelige investeringer og praktiske omlegginger før
nødvendige rammevilkår er på plass.
Beregninger fra blant andre Norsk Landbruksrådgiving
tilsier at de nye, strenge kravene til gjødselbruk kan føre til
kraftig reduserte avlinger for flere bønder. Det er alvorlig at
regjeringen har innført en forskrift som både kan gjøre det dyrere
å produsere mat og samtidig gi lavere avlinger. Dyrere mat og svekket
matberedskap er det motsatte av vedtatte politiske mål og det motsatte
av det norske forbrukere trenger.
Når det gjelder innstrammingene i spredningstidspunkt,
fremstår dette som en fornuftig innstramming, og dette er i liten
grad omstridt. Det er de svært strenge og lave grensene for kilo
fosfor per dekar som er mest problematiske. Det er disse kravene
som i særlig grad vil gjøre matproduksjonen dyrere, redusere avlingene
og kunne tvinge flere bønder til å legge ned driften.
Norge har som mål å styrke selvforsyningen basert på
norske ressurser. Regelverksendringer som direkte påvirker produksjonsgrunnlaget,
må derfor vurderes opp mot hensynet til matberedskap, selvforsyning, kostnader,
distriktsarbeidsplasser og verdiskaping i landbruket.
Miljøtiltak må være faglig forankret, realistiske
og økonomisk bærekraftige for næringen. Staten kan ikke pålegge
omfattende strukturelle endringer uten samtidig å sikre forutsigbare
overgangsordninger, tilstrekkelig tid til omstilling og finansieringsløsninger
som gjør tiltakene gjennomførbare i praksis.