Bakgrunn
Det har tjent Norge godt å ha hatt nasjonal
kontroll over egne energiressurser. Denne kontrollen har vært en sentral
forutsetning for industriutvikling, forutsigbare kraftpriser og
verdiskaping i hele landet. De naturgitte ressursene – særlig vannkraften
– har historisk gitt norsk næringsliv en viktig konkurransefordel.
Den tredje energimarkedspakken fra EU ble lagt fram
for Stortinget av daværende olje- og energiminister Terje Søviknes
fra Fremskrittspartiet 3. november 2017 (Prop. 4 S (2017–2018)).
Den ble vedtatt av Stortinget 22. mars 2018, mot Senterpartiets
stemmer (jf. Innst. 178 S (2017–2018)). Gjennom dette vedtaket fikk
Norge et institusjonelt rammeverk som knytter landet tettere til
EUs energiunion, blant annet gjennom Acers rolle i grensekryssende
energispørsmål. Både den nasjonale og den folkevalgte kontrollen
over norsk kraftpolitikk ble svekket gjennom vedtaket.
Den fjerde energimarkedspakken fra EU består
av fire direktiver og fire forordninger som erstatter og utvider
tidligere regelverk. Senterpartiet valgte i februar 2025 å forlate
regjeringen fordi partiet ikke kunne støtte at det som da ble en
rein Arbeiderparti-regjering, la frem forslag om å innlemme noen
av disse rettsaktene i norsk rett. Seinere samme år ble tre av rettsaktene
innlemmet etter vedtak i Stortinget, mot Senterpartiets stemmer.
Til tross for den store politiske og folkelige
motstanden mot Acer og energidirektivene fortsetter Arbeiderparti-regjeringen
energisamarbeidet med EU. Når EU nylig foreslo en avgift på såkalte
flaskehalsinntekter, noe som kan koste norske strømkunder 3 mrd.
kroner i året, ville ikke Arbeiderparti-regjeringen ta stilling
til om Norge kommer til å innføre avgiften eller ikke. Diskusjonen
om energimarkedspakkene er fortsatt pågående i 2026 og handler i
stor grad om utvidelse av samarbeidet og ytterligere reduksjon av
nasjonalt handlingsrom.
Forslagsstillerne mener Acer, slik det fungerer
i dag, er et instrument som gradvis vil snevre inn nasjonal kontroll
over kraftressursene. For å unngå at norsk råderett over kraftressursene
gradvis uthules, er det hensiktsmessig at Norge melder seg ut av
Acer. Arbeidet med slik utmelding bør startes snarest.