Bakgrunn

Det har tjent Norge godt å ha hatt nasjonal kontroll over egne energiressurser. Denne kontrollen har vært en sentral forutsetning for industriutvikling, forutsigbare kraftpriser og verdiskaping i hele landet. De naturgitte ressursene – særlig vannkraften – har historisk gitt norsk næringsliv en viktig konkurransefordel.

Den tredje energimarkedspakken fra EU ble lagt fram for Stortinget av daværende olje- og energiminister Terje Søviknes fra Fremskrittspartiet 3. november 2017 (Prop. 4 S (2017–2018)). Den ble vedtatt av Stortinget 22. mars 2018, mot Senterpartiets stemmer (jf. Innst. 178 S (2017–2018)). Gjennom dette vedtaket fikk Norge et institusjonelt rammeverk som knytter landet tettere til EUs energiunion, blant annet gjennom Acers rolle i grensekryssende energispørsmål. Både den nasjonale og den folkevalgte kontrollen over norsk kraftpolitikk ble svekket gjennom vedtaket.

Den fjerde energimarkedspakken fra EU består av fire direktiver og fire forordninger som erstatter og utvider tidligere regelverk. Senterpartiet valgte i februar 2025 å forlate regjeringen fordi partiet ikke kunne støtte at det som da ble en rein Arbeiderparti-regjering, la frem forslag om å innlemme noen av disse rettsaktene i norsk rett. Seinere samme år ble tre av rettsaktene innlemmet etter vedtak i Stortinget, mot Senterpartiets stemmer.

Til tross for den store politiske og folkelige motstanden mot Acer og energidirektivene fortsetter Arbeiderparti-regjeringen energisamarbeidet med EU. Når EU nylig foreslo en avgift på såkalte flaskehalsinntekter, noe som kan koste norske strømkunder 3 mrd. kroner i året, ville ikke Arbeiderparti-regjeringen ta stilling til om Norge kommer til å innføre avgiften eller ikke. Diskusjonen om energimarkedspakkene er fortsatt pågående i 2026 og handler i stor grad om utvidelse av samarbeidet og ytterligere reduksjon av nasjonalt handlingsrom.

Forslagsstillerne mener Acer, slik det fungerer i dag, er et instrument som gradvis vil snevre inn nasjonal kontroll over kraftressursene. For å unngå at norsk råderett over kraftressursene gradvis uthules, er det hensiktsmessig at Norge melder seg ut av Acer. Arbeidet med slik utmelding bør startes snarest.