Bakgrunn

Det er fellesskapets ansvar å beskytte utsatte barn og å sørge for at alle barn vokser opp i trygge omgivelser og får hjelp i tråd med sine behov. Barnevernet må styres etter barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste. Utviklingen må bestemmes av fagprofesjonene med barnevernsfaglig kompetanse, sammen med barna selv, og ikke bygges på økonomiske motiv. Derfor kan ikke samfunnet overlate omsorgen for de mest sårbare barna og ungdommene til profittsøkende selskaper.

Barnevernet er fullfinansiert av det offentlige. Samtidig er tjenesten en av de mest markedsstyrte velferdstjenestene en har, både gjennom bruk av anbud og ved enkeltkjøp utenfor rammeavtaler som er inngått. Kommersialiseringa av barnevernet har ført til fragmentering og konkurranse framfor samarbeid. Barna med de mest sammensatte behovene risikerer å få dårligst hjelp. De trenger helhetlig, tverrfaglig og langsiktig hjelp.

Ulikhetene mellom private ideelle og private kommersielle aktører utgjør en vesensforskjell blant private tilbydere. For kommersielle aktører er den økonomiske fortjenesten hovedformålet med å tilby tjenester i velferden. Kommersielle aktører kan være internasjonale selskaper eller store konsern som trekker milliarder av kroner ut fra offentlig utdelte midler, ut av vår felles velferd, og over til privat berikelse og internasjonale finansfond.

I motsetning til kommersielle aktører driver ideelle aktører «non-profit», altså uten fortjeneste. Ideelle virksomheter har bedre forutsetninger for samarbeid med det offentlige gjennom langsiktige avtaler, og de har bedre forutsetninger for å gi barn i tjenesten helhetlig, tverrfaglig og langsiktig hjelp. Når kommersielle aktører tvinger de ideelle til å operere på kommersielle markedsstyrte premisser, trues deres muligheter til å tilby gode barnevernstjenester.

I 2018 vedtok stortingsflertallet at ideell andel i barnevernet skal utgjøre minst 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Godt inne i 2026 er situasjonen langt fra det vedtatte målet. For velferdsstatens notat Velferdsprofitørene 2025 fra august 2025 viser at:

«Andelen oppholdsdøgn på barnevernsinstitusjoner som eies av ideelle ligger i 2025 på 26 prosent, kommersielle aktører på 35 prosent og statlige institusjoner på 38 prosent. Sammenlignet med tidligere år har de ideelle økt med 1%, de kommersielle med 5% og staten selv drifter færre plasser.»

(For velferdsetaten (2025) Velferdsprofitørene 2025. Et notat om aktørene, sektorene og argumentene mot privatisering av velferd. Notat 1/2025)

I statsbudsjettet for 2026 bevilges over 4,8 mrd. kroner til kjøp av private barnevernstjenester. Dette er en økning som blant annet begrunnes med at prisene på tiltak fra private leverandører har økt de siste åra.

I Bufdirs Langsiktig plan for utvikling av kapasitet i institusjon (2026) legges det opp til at nye rammeavtaler skal erstatte over 300 enkeltkjøp. Per i dag skjer om lag 90 prosent av enkeltkjøp av institusjonsplasser fra kommersielle aktører, mens ideelle aktører kun utgjør rundt 10 prosent, viser tall fra Fellesorganisasjonen. Dette er tall som er stikk i strid med Stortingets vedtak og regjeringas politikk.

Barnevernstjenestene stykkes opp, prises og settes inn i et markedssystem som følge av bruken av kommersielle aktører. Barnets beste er med andre ord ikke styrende for tjenestenes utvikling, og de økonomiske midlene i tjenesten overføres til noen få på bekostning av landets mest sårbare barn.

Forslagsstillerne mener at alle penger som er bevilga til barnevernet, skal brukes på tjenestene og komme barna og ungdommen til gode. Med kommersielle aktører på barnevernsfeltet forsvinner både enorme økonomiske summer ut av velferden og barnevernstjenestene svekkes og fragmenteres.