Bakgrunn
I 2024 mottok Kompetanseteamet mot negativ sosial
kontroll og æresrelatert vold 1 402 enkeltsaker, en økning på 23
pst. fra året før og det høyeste antallet noensinne. Sakene omfatter
blant annet ufrivillig opphold i utlandet, vold, trusler og tvangsekteskap. Denne
kraftige økningen er alvorlig og viser at negativ sosial kontroll
fortsatt utgjør et betydelig samfunnsproblem i Norge.
Negativ sosial kontroll begrenser grunnleggende rettigheter
som ytringsfrihet, bevegelsesfrihet og religionsfrihet, og fratar
mange unge jenter muligheten til å leve et fritt og trygt liv. Tusenvis
av barn og unge vokser opp under restriksjoner som hindrer dem i
å delta fullt ut i samfunnet uten frykt for egen sikkerhet eller
sosial utstøtelse. Dette er uforenelig med norske verdier om likestilling,
individuell frihet og barns rett til en oppvekst uten unødvendig
kontroll og skam.
FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel
36 fastslår at partene skal beskytte barnet mot alle former for
utnytting som kan være til skade for barnets ve og vel. Norge har
ratifisert og innlemmet konvensjonen i nasjonalt lovverk etter menneskerettsloven
§ 2. Likevel opplever mange barn at deres rettigheter ikke ivaretas. Påtvunget
bruk av hijab på barn i barnehage- og grunnskolealder er et klart
eksempel på en slik utnytting og utgjør en form for negativ sosial
kontroll.
I tillegg er hijab et religiøst plagg som springer
ut av en ideologi som undertrykker kvinner og tidlig seksualiserer
jenters kropp. I Koranen, sura an-Nur (24:31), står det:
«Og si til de troende kvinner at de skal
dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise
sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke
sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre […]»
Dette verset viser at hijabens kjerneformål
er å skjule kvinnens «pryd» for å begrense menns seksuelle oppmerksomhet.
Når dette plagget påtvinges barn som er for unge til å forstå konsekvensene,
overføres voksne seksualitetsregler og kroppsskam direkte til små
jenter. Barn i barnehage- og grunnskolealder mangler modenhet til
å ta et informert valg om å bære et slikt symbol på undertrykkelse.
Resultatet er at deres naturlige uttrykk og kroppsbilde seksualiseres
og begrenses fra de er helt små.
Også flere andre europeiske land har innført
lignende forbud. Østerrike innførte et slikt forbud så nylig som i
desember 2025, mens Frankrike har hatt et lignende forbud helt siden
2004.
Forslagsstillerne viser også til at det i flere
muslimske land er sterk motstand mot hijaben og andre ideologiske
symboler på undertrykkelse. De pågående protestene mot det iranske
regimet viser med all tydelighet hva som skjer når denne ekstreme
ideologien får fritt spillerom. Siden den islamistiske revolusjonen
i 1979 har kvinner i Iran blitt fratatt retten til å bestemme over egen
kropp og utseende. Tusenvis av modige kvinner og menn har kjempet,
og kjemper fortsatt, en frihetskamp mot tvungen hijab, undertrykkelse
og manglende rett til utdanning og selvbestemmelse. Forslagsstillerne
mener dermed at det er paradoksalt at denne praksisen er tillatt
i Norge, når menn og kvinner i andre land mister livet i kampen
for sin frihet.
Forslagsstillerne mener derfor at det er nødvendig
å sette en tydelig grense i Norge. Barn skal ikke utsettes for religiøst
begrunnet kleskontroll i barnehager og skoler. Et forbud vil beskytte
barns rettigheter, fremme likestilling og hindre at negativ sosial
kontroll får fotfeste i tidlig alder.