Bakgrunn

Pilot Flight Academy (PFA) har gått konkurs etter langvarige økonomiske problemer. Skolen, som holdt til på Torp lufthavn, var en svært viktig skole for utdanning av norske piloter og hadde ambisjoner om å bli en internasjonal aktør med opptil 1000 studenter, men endte med massive tap og nedleggelse. Konkursen ble begjært 2. januar 2026 og har rammet rundt 170 studenter hardt.

Konkursen har etterlatt studentene uten fullført utdanning og med betydelig studiegjeld. For mange er gjelden nå på over én million kroner. Dette er resultatet av en krevende og kostbar profesjonsutdanning. Studentene som står igjen, er dedikerte, motiverte og sterkt engasjerte i å fullføre utdanningen og bidra i en sektor med stort samfunnsansvar. Forslagsstillerne mener det er svært urimelig at studentene rammes så hardt av en konkurs de ikke selv har hatt noen mulighet til å påvirke.

PFA startet som en suksesshistorie med godkjennelse fra NOKUT og Lånekassen, og søkerne til skolen anså det som risikofritt å ta sin utdanning der. Både NOKUT og Lånekassen er solide institusjoner som nyter stor tillit. Når en skole er kvalitetssikret av disse, er man normalt sett trygg, men saken med konkursen i PFA har avslørt at systemet ikke dekker studentenes sikkerhet og interesser godt nok. Studentene er nå i en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak.

Studentene betalte for utdanningen i forkant, og i studentkontraktene ble det tydelig opplyst om at det skulle praktiseres en klientkontoløsning, med egne regnskapskontoer per student. Midler skulle kun tas ut i takt med den faktiske progresjonen, og resterende beløp skulle stå urørt. I ettertid har det imidlertid vist seg at de betalte midlene – inkludert lånemidler – i realiteten har gått til skolens ordinære drift.

Slik situasjonen nå fremstår, er det ingen instanser som tar ansvar. Alle skylder på hverandre, mens studentene blir stående igjen uten reelle løsninger. Det er ikke gitt rentefritak, økonomisk avlastning eller særskilt tilrettelegging – til tross for at dette klart skyldes institusjons- og systemsvikt, ikke frivillig avbrudd i utdanningen.

Dette har også konsekvenser langt utover den enkelte student. Norge vil ha et økende behov for norske piloter med inngående kjennskap til norsk topografi, krevende værforhold, språk og operative forhold. I et beredskaps- og samfunnssikkerhetsperspektiv er dette kritisk kompetanse. Når unge studenter blir stående igjen med milliongjeld og ufullført utdanning, vil de i praksis ikke ha økonomisk mulighet til å fullføre løpet på egen hånd – og viktig, nasjonal kompetanse går tapt. Dette er en sak det haster å finne løsninger på, og det må vises vilje til fleksibilitet og ekstraordinære tiltak.