Bakgrunn
Det er mykje god helse i god fødselsomsorg. Ei god svangerskaps-,
fødsels- og barselomsorg er viktig for kvinner si helse, for familien
og for å gi barn ein god start på livet. Svangerskaps-, fødsels-
og barseltilbudet i Norge gir gode resultat for mor og barn. Registrerte
fødselsskader er redusert og det er trygt å føde.
Planlagt heimefødsel har ikkje vore ein del av det offentlege
tilbodet, men er tilbudt av privatpraktiserande jordmødre. Helsedirektoratet
har i den nasjonale retningslina for fødselsomsorga ei tilråding
om at helseføretaka kan gi tilbod om heimefødsel der forholda ligg
til rette for det. Det er ingen pasientrettigheit å få tilbod om
heimefødsel. Det er om lag 250 planlagte heimefødslar i året, medan
like mange fødast uplanlagt utanfor sjukehus, under transport osv.
Denne vinteren har det vore ein offentlig debatt i Norge om at
enkelte kvinner vel å føde heime uten jordmor eller kvalifisert
helsepersonell til stades, såkalt «fri fødsel». I sosiale medier
er det både norske og utanlandske frifødselsnettverk som uttrykker
at dei ønskjer heimefødsel utan kvalifisert helsepersonell. Helsedirektoratet
har klart frarådd dette. Forslagsstillarane ser med bekymring på
denne utviklinga, og reagerer på at ein også kan sjå personar som
reklamerer for at dei er fødselhjelparar utan å vere autorisert
helsepersonell. Konsekvensane kan vere store for både mor og barn.
Dødsfall hos nyfødte barn er allereie blitt knytta til uassistert
heimefødsel, og saker om dette er under etterforsking.
Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister skjer det få planlagte uassisterte fødslar i Norge.
Sidan 2020 har dei i gjennomsnitt kun registrert fire til fem slike
fødslar i året. Ifølge ein studie frå 2020 (Nordheim, Nordstrøm,
Oslo Met) er det i hovudsak tre grunnar til at kvinner vel uassistert
heimefødsel:
-
Misnøye med dagens fødselsomsorg
-
Eit utilstrekkelig heimefødselstilbod
-
Stor tillit til kvinners eigen evne til å føde
Studien viste at fleire av kvinnene
hadde født på sjukehus tidlegare og ville gjerne hatt med ei jordmor
under fødselen, men det låg ikkje til rette for dei. Dei opplevde
sjukehuset som ein stad kor det ikkje var rom for individuell omsorg. Kvinnene
hadde ikkje tillit til sjukehusa og måten fødande blir møtt og behandla.
Dei meiner dagens fødetilbod er fragmentert og at ein difor ikkje
kjenner dei som skal vere med på fødsel fordi ein møter forskjellige
personar i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga.
Forslagsstillarane viser til at organisasjonen Barselopprøret
i fleire år har kritisert det norske fødetilbudet. Dei meiner noko
må gjerast for å imøtekomme behova til dei kvinnene som er misfornøgde
med fødselsomsorga eller det mangelfulle heimefødselstilbodet.
Forslagsstillarane meiner at det som kjem fram i denne studien
frå 2020 er i tråd med brukarerfaringane mange norske kvinner har.
Forslagsstillarane viser til at knapp bemanning og kort liggetid
kan gi kvinner lite ro og dårleg oppfølging. Jordmorkapasiteten
i kommunen må vere tilstrekkeleg for å fylle dei behov som følgjer
av kortare liggetid ved sjukehus etter fødsel. Kvinner i barsel
skal få god oppfølging og tilstrekkelig tid på sjukehus ved fødsel.
Kort liggetid på sjukehus må vere kvinnas eige val.
Ei utvikling der fleire vel heimefødsel på grunn av dårlege erfaringar
etter å ha født på sjukehus tidlegare, er bekymringsfull og ein
fallitterklæring for det offentlege tilbodet. Særleg bekymringsfull
er signala om at fleire kan velje uassistert fødsel utan helsepersonell
til stades. Ein treng no å reetablere tilliten til norsk fødselsomsorg,
som det føretrekte og trygge alternativet for fødande kvinner og
barn. Det er også behov for å regulere i lov at fødselshjelp ikkje
skal kunne gis av andre enn dei som er autorisert helsepersonell.
Norge skal ha ei fødselsomsorg i verdsklasse når det gjeld kvalitet
og medisinsk resultat, men som også møter og behandlar føde- og
barselkvinner og på ein trygg og respektfull måte, og som tek føde-
og barselkvinners behov på alvor.