Bakgrunn
Etter flere tiår med kjernefysisk nedrustning
og forpliktende nedrustningsavtaler står verden på ny overfor et
kjernefysisk rustningskappløp. Stockholm International Peace Research
Institute (SIPRI) sin database viser at antallet operasjonelle stridshoder
er økende, med 9 585 stridshoder tilordnet potensiell bruk og hele
2 100 klargjort for rask bruk på ballistiske missiler. Mens USA
og Russland besitter 90 prosent av verdens samlede atomvåpenarsenal,
er for første gang Kina antatt å ha stridshoder i høy operasjonell
beredskap. Under Trumps forrige presidentperiode trakk USA seg fra
nedrustningsavtalen INF, noe den andre parten Russland gjengjeldte
like etter.
Høy spenning mot Russland og usikkerhet rundt den
amerikanske, kjernefysiske paraplyen har avfødt nye krav om kjernefysisk
opprustning i Europa. Frankrike tilbyr å dele sitt atomvåpenarsenal
med andre europeiske land, og Tysklands påtroppende kansler Friedrich
Merz har tatt til orde for en samlet fransk-britisk-tysk atomvåpenstyrke.
Polen erklærer på sin side at de akter å tilegne seg tilgang til
kjernefysiske våpen, og president Andrzej Duda har bedt USA utstasjonere
sine atomvåpen på polsk jord.
I Norge har major Johannes Kibsgaard, hovedlærer ved
Forsvarets høyskole, uttalt at Norge bør går sammen med andre nordiske
land om å utvikle og produsere egne, taktiske atomvåpen. Regjeringen
har i likhet med Rødt avvist forslaget, men har samtidig knyttet
Norge tettere til USAs kjernefysiske arsenal ved å for første gang
delta i NATOs øvelse for kjernefysisk avskrekking Steadfast Noon
i oktober 2024, la en amerikansk ballistisk missilubåt operere i
Norskehavet for første gang siden den kalde krigen og tillate anløp
av amerikanske hangarskip og overflyvninger av B-52 strategiske
bombefly.
Med dette bakteppet er det viktigere enn noen
gang at Norge demmer opp mot kjernefysisk opprustning ved å tilslutte
seg et folkerettslig forpliktende forbud mot atomvåpen og avskaffelse
av slike våpen. Et slikt forbud, Traktaten om forbud mot kjernevåpen,
er framforhandlet i FN og trådte i kraft i 2021. 73 stater har tilsluttet
seg traktaten, men ikke Norge eller noen andre av NATOs medlemsland.
Sverige, som på det tidspunktet ikke var NATO-medlem, ble i et hemmelig
brev fra USAs forsvarsminister varslet om at svensk ratifikasjon ville
få konsekvenser for USAs forsvarspolitiske samarbeid og militære
støtte til Sverige.
Norge har deltatt som observatørland på statspartsmøtene
om oppfølging av forbudet, men uteble fra det tredje møtet i rekken
nå i mars 2025. Statssekretær Eivind Vad Petterson i Utenriksdepartementet
viste i NTB til «dagens sikkerhetspolitiske situasjon».
Forslagsstillerne mener en nøktern vurdering
av dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at den avskrekkende
effekten av atomvåpen har vært kraftig overvurdert, samtidig som
sjansen for misforståelser og angrep er høyere enn på lenge. Andre
parter har utført strategiske angrep i Russland og Israel, til tross
for at begge stater besitter sitt eget atomvåpenarsenal. Dette til
tross for at Russland har trappet kraftig opp sine kjernefysiske
trusler og i fjor høst avfyrte en Oreshnik supersonisk missil uten
stridshode mot den ukrainske byen Dnipro. FNs generalsekretær uttalte
i fjor at «geopolitiske spenninger og mistillit har eskalert risikoen
for atomkrig til sitt høyeste punkt på flere tiår». Kostnaden ved
atomvåpen, i form av risikoen for kjernefysisk krig, framstår med andre
ord langt tydeligere enn gevinsten i form av avskrekking.
En tilslutning til FNs atomvåpenforbud vil være
i tråd med vedtatt norsk politikk om å arbeide for en verden fri
for atomvåpen og ikke tillate utstasjonering av disse på norsk territorium,
samt i Norges langvarige interesse av lavspenning i Nord, herunder
det å holde de kjernefysiske stormaktene USA og Russland på avstand gjennom
å hevde suverenitet med egne, konvensjonelle styrker.
Forslagsstillerne viser til at USA har inngått
avtaler om såkalte omforente områder med Norge, Sverige, Finland
og Danmark, og at disse avtalene skiller seg fra hverandre hva angår
utstasjonering av kjernefysiske våpen, til tross for at samtlige
land har en langvarig politikk basert på å ikke tillate slike våpen
i Norden. Det understreker behovet for at nordiske land står samlet
mot andre makters krav om å posisjonere sitt arsenal i regionen,
slik det ble gjort under den kalde krigen.