Bakgrunn
Norske verft er absolutt verdensledende på bygging av
avanserte skip og installasjoner. I årene som kommer, skal en rekke
fergestrekninger elektrifiseres, og Forsvaret skal også kjøpe inn
flere nye fartøy. Det er viktig at disse oppdragene går til norske
verft, for å utvikle og ivareta arbeidsplasser og kompetanse langs kysten.
Da rederiet Fjord1 skulle bestille ferger til
å betjene fergestrekningen Oppedal–Lavik over Sognefjorden for Statens
vegvesen, gikk oppdraget til et tyrkisk verft. I tillegg til en
rekke ferger er alle de nye skipene til Havila, som betjener Kystruten
fra Bergen til Kirkenes, bygd i Tyrkia, blant annet på Tersan-verftet,
hvor det har blitt rapportert om flere grove arbeids- og menneskerettighetsbrudd.
Når skip som skal betjene offentlige oppdrag, bygges ved slike anlegg,
er også norske skattebetalere med på å finansiere rettighetsbrudd
gjennom Enova og Eksfin og å subsidiere utbygging og dårlige arbeidsforhold.
Offentlige anskaffelser er i dag regulert av
EUs anskaffelsesregelverk gjennom EØS-avtalen. Direktivene som utgjør
dette regelverket, gir detaljerte prosedyreregler, blant annet at
anskaffelser skal gjennomføres etter fri konkurranse. EØS-avtalen
står her i utgangspunktet i veien for at norske myndigheter skal
kunne prioritere fellesskapets midler til å bygge opp norsk næringsliv
og industri når man gjør offentlige anskaffelser.
Likevel ser man at en langt høyere andel norske
offentlige oppdrag og anskaffelser går til utenlandske selskaper
enn tilfellet er i andre land i Norden og i EU-land som Frankrike,
Tyskland og Italia. Ser man på anskaffelser av fartøy, ligger andelen
nasjonale tildelinger i Frankrike og Italia tett på 100 pst., mot
68 pst. i Norge. Dette viser at det allerede er et handlingsrom
innenfor EØS for å finne løsninger for å sikre oppdrag til norske verft.
Å regne inn klimagassutslipp forårsaket av transport
som et miljøvilkår i anbud er et objektivt kriterium som vil kunne
sikre oppdrag til nasjonal industri. En utredning gjort av Stortingets
utredningsseksjon i 2024 viser at land som Tyskland, Frankrike og
Sverige har egne retningslinjer for offentlige anskaffelser og innkjøp
som premierer nærhet i avstand som et miljøhensyn. En rapport utarbeidet
av Menon Economics for Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 fant
også at ved krav om bruk av nasjonalt språk i innsendte tilbud på
offentlige oppdrag og anskaffelser var andelen tildelinger til nasjonale
aktører på 83 pst., mot 53 pst. i konkurranser uten et slikt krav.
Norsk verftsindustri er vesentlig for bosetning
og aktivitet i flere samfunn langs kysten. Skal man ivareta den
stolte industritradisjonen, må man være villige til å legge rammevilkår
til rette for næringa, men også se på mulighetene for å sikre at
norske offentlige oppdrag i større grad går til norske verft.