Ungdom, arbeid og etablering i næring

Arbeid gir tilhørighet, mestring og økonomisk trygghet. For ungdom som står i fare for å falle utenfor eller havne i kriminalitet, kan det å få en jobb være det som snur livet. Erfaringer fra blant annet rapportene Kjennetegn ved barn og unge som begår kriminalitet og De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt tilsier at også under straffegjennomføring er tilgang til arbeid et av de mest effektive virkemidlene for å forebygge tilbakefall og utenforskap.

Derfor må flere ungdommer få tilgang til lavterskeljobber gjennom hele året – ikke bare noen få sommer-uker. Derfor foreslås et nasjonalt ungdomsprogram med mål om 50 000 nye ungdomsjobber. Samtidig må man tenke bredere. Mange unge ønsker å skape seg en framtid som fiskere eller bønder, men møtes av et system der rettighetene til hav og jord samles på stadig færre hender. Dette driver fram ulikhet, svekker kystsamfunn og distriktsjordbruket, og gjør det vanskelig for ungdom å etablere seg. Fisken skal tilhøre kystfolket og sikre arbeidsplasser og bosetting. De spredte jordressursene må tas i bruk igjen. Derfor vil forslagsstillerne etablere en større ungdoms- og kvinnesatsing i fiskerinæringen og sikre bonden en lønn å leve av. Ungdom må få støtte og muligheter til å etablere seg i næringer som bygger landet.

Tilgang til fritid og fellesskap

Organisert idrett og kulturliv er avgjørende arenaer for fellesskap, helse og forebygging. Men i dag holdes mange barn og unge utenfor på grunn av økonomi, bosted og sosiale forhold. Dette skaper store forskjeller i hvem som får delta. Når fritidstilbud blir et spørsmål om lommebok og postnummer, forsterkes forskjellene og utenforskapet. Mange unge hindres i å oppleve konserter, teater, film og annen kultur, noe som fører til et skjevt kulturliv hvor mange stemmer og erfaringer ikke blir hørt eller representert.

Kultur er en viktig trygghetsarena for ungdom, et sted hvor de kan utforske følelser, bygge fellesskap og finne mening, spesielt i urolige eller krevende tider. For å sikre stabile og inkluderende kulturtilbud som styrker samfunnets motstandskraft og unge menneskers psykiske helse, må man senke tersklene og gjøre kultur mer tilgjengelig.

Staten må ta større ansvar for å sikre at alle barn og unge får delta i kultur, idrett og fritidstilbud. Derfor foreslås et forpliktende samarbeid mellom stat, kommune og frivillighet for å redusere deltakerkostnader i den organiserte idretten og sikre tilgjengelige tilbud. Et nasjonalt ungdomspass med rabatter på kulturtilbud, kombinert med styrket satsing på kulturskolen, vil bidra til at flere unge finner sin plass, bygger identitet og opplever tilhørighet.

Psykisk helse og unge menn

Mange ungdommer, spesielt unge menn, opplever å falle mellom stolene i hjelpetjenestene. Dette resulterer i at en betydelig andel av dem står utenfor både arbeidslivet og utdanningssystemet, samtidig som de sliter med alvorlige psykiske helseutfordringer uten å få den nødvendige hjelpen. For å adressere denne bekymringsfulle situasjonen foreslås det å etablere et nasjonalt kompetansesenter som spesifikt fokuserer på unge menn og deres psykiske helse.

Et ungdomsløft

Skal man holde all ungdom innenfor fellesskapet, må innsatsen være helhetlig: rell forebygging, lavterskel tilbud, tilgang til fritid og kultur og investering i psykisk helse. Et helhetlig ungdomsløft handler om å ta ansvar for framtida – og om å vise at alle ungdommer er våre ungdommer.