Lovens formål

I partiloven § 1 første ledd tredje punkt heter det at lovens formål blant annet er:

«å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet.»

Forslagsstillerne mener dette formålet er avgjørende for å trygge tilliten til de politiske partiene og folkevalgte organer som kommunestyrer, fylkesting og Stortinget. Forslagsstillerne representerer dessuten et parti som av prinsipp har valgt å takke nei til såkalte anonyme gaver, altså den typen gaver Kommunal- og distriktsdepartementet tar opp i det høringsnotatet som nå er blitt sendt ut.

Gitt at Kommunal- og distriktsdepartementet kun omtaler én av flere problemstillinger Partilovnemnda har tatt opp i sitt brev, tiden som er gått siden nemnda sendte sitt brev til kommunal- og distriktsministeren, og statsrådens uttalte ønske om hurtigbehandling i Stortinget i vårsesjonen 2025, ser forslagsstillerne behov for å fremme forslag som dekker opp problemstillinger knyttet til indirekte bidrag som for et parti kan ha like stor (eller tidvis enda større) verdi enn ren finansiell støtte.

Forståelsen av begrepet «bidrag»

I partiloven § 19 tredje ledd første punktum beskrives «bidrag» på følgende måte:

«Med bidrag menes pengebidrag og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris.»

I forlengelsen nevnes spesifikt unntak i form av enkeltpersoners dugnadsarbeid, utlån av lokaler fra privatpersoner m.m.

En normal forståelse av «verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser» ville vært alt som et politisk parti alternativt ville måttet finansiere med egne midler. Eksempler kan være ansatte i en bedrift eller organisasjon som bruker av sin arbeidstid til å støtte et politisk parti, permisjon med lønn for å drive valgkamp, annonsering til støtte for et parti eller dette partiets kandidater, kjøretøy til bruk for partiaktiviteter og andre utgifter av betydning til f.eks. stands, kopiering, porto m.m.

Forslagsstillerne legger til grunn at slik indirekte støtte til et politisk parti kan ha et stort omfang og fremstå mer skjult enn støtte som gis indirekte via en kjent bidragsyter.

Partilovnemnda skriver i sitt brev 18. desember 2023:

«Partiloven § 19 tredje ledd klargjør at både ‘pengebidrag og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris’, skal regnes som bidrag. Det er likevel mye som taler for at det ikke er tilstrekkelig kjent at både penger og bidrag i annen form skal innrapporteres.

Den økonomiske verdien av naturalytelser kan være stor. Det kan blant annet være tale om annonser og andre former for eksternt finansierte kampanjer, reiser, hotell mv. som blir betalt av andre, permisjon med lønn for å drive valgkamp, eller utlån av (eller leiesubsidiering for) lokaler til bruk under valgkamp.»

Kandidatstøtte

Partilovnemnda skriver i sitt brev også følgende:

«Grensen mellom parti- og kandidatstøtte kan imidlertid bli uklar, loven gjør det ikke klart at kravene om åpenhet mv. om partienes finansiering omfatter støtte til kandidater på partiets lister, og forskriftshjemmelen i partiloven § 22 a andre ledd er ikke benyttet. Det er derfor grunn til å anta at denne formen for indirekte partifinansiering i stor grad forblir urapportert.

Betydningen av ‘personlige’ kampanjer og tilhørende finansiering vil kunne øke selv om valgsystemet videreføres i omtrent samme form som i dag. Partiloven bør derfor endres for å sikre åpenhet ikke bare om støtte direkte til partiet, men også til partiets kandidater ved politiske valg.»

Partilovnemnda anbefaler at loven endres for å klargjøre at også bidrag til kandidater omfattes.

Forslagsstillernes intensjon

I tråd med Partilovnemndas innspill i brev til kommunal- og distriktsministeren 18. desember 2023 fremmes derfor forslag til klargjøring av at:

• indirekte bidrag med kjent bidragsyter skal innrapporteres på lik linje med direkte bidrag

• også kandidatstøtte skal meldes inn.