Bakgrunn
Norge har de siste årene opplevd en drastisk vekst i etableringen
av datasentre. Denne utviklingen har store konsekvenser for kraftsystemet,
naturen og økonomien. Datasentre er svært energikrevende og konkurrerer
direkte med industrien om nettilknytning, samtidig som utbygging direkte
og indirekte fører til naturødeleggelser. Verdiskapningen og arbeidsplassene
som skapes i Norge er dessuten begrenset, mens overskuddet ofte
tilfaller multinasjonale teknologiselskaper.
Noen typer datasentre er selvfølgelig helt grunnleggende for
ethvert digitalisert samfunn. Derfor er det nødvendig å differensiere
for eksempel mellom kommersielle og såkalte virksomhetsinterne datasenter,
men også mellom ulike typer av kommersielle operatører utfra samfunnsnytten.
TikTok-senteret på Hamar eller kryptovalutautvinning kan og bør
på ingen måte sidestilles med samfunnskritisk digital infrastruktur.
Det er i tillegg urovekkende at allmenheten og myndigheter har begrenset
innsikt i kundelister og eierskapsstrukturer til mange private operatører.
Det blir også stadig mer åpenbart at kryptovaluta brukes til svindel,
hvitvasking og annet økonomisk kriminalitet, samtidig som utvinningen
er ekstremt energikrevende.
Rapporten «Strømforbruk i norske datasentre» (januar 2025) fra
Elhub viser at strømforbruket til næringen har økt «eksponentielt»
de siste årene. Det totale årlige forbruket til datasentre doblet
seg fra rundt 0,8 til 1,6 terawattimer (TWh) fra 2022 til 2024.
Fra digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Trungs besvarelse
19. august 2024 på skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (Rødt),
vet vi også at omtrent en tredjedel av dette går til produksjon
av kryptovaluta (Dokument nr. 15:2380 (2023–2024)).
Norge er attraktivt for etablering av datasentre grunnet stabil
tilgang på fornybar energi, gode nettforbindelser og et gunstig
klima som reduserer behovet for nedkjøling. Men den kraftige veksten
har ikke skjedd av seg selv. Den skyldes også villet politikk. Regjeringen
Solberg la til rette for næringen ved å innføre skatteletter og
gjennom markedsføring av Norge som et fordelaktig sted for etablering,
uten en helhetlig vurdering av konsekvensene. I en NRK-kronikk fra
20. august 2019 argumenterte daværende digitaliseringsminister Nikolai
Astrup med at «[s]pørsmålet er ikke om vi skal bruke norsk natur
og energi på å bygge datasentre, men hvor vi skal bygge dem.».
Mange kommuner har også latt seg lokke av løfter om arbeidsplasser,
uten å stille tilstrekkelige krav om lokal økonomisk gevinst og
energibruk. Det er også et problem med hemmelighold knyttet til
slike søknader. Det er ikke gitt at kommunene på forhånd vet hvem
den aktuelle kunden er. Slik kan datasenteraktører – i hemmelighet
– henvende seg til flere kommuner samtidig. Resultatet er at kommunene
deltar i en urettferdig konkurranse, der naturen som regel blir
skadelidende, når grunnen for et nytt datasenter skal beredes.
I framskrivningene fra blant andre Norges vassdrag- og energidirektorat
(NVE) og Det Norske Veritas (DNV) om det forestående kraftunderskuddet,
står datasenter for en ikke uvesentlig andel av strømbehovet. Forslagsstillerne
understreker at det varslede kraftunderskuddet ikke er en naturlov. På
samme måte som nasjonal kontroll over vannkraften er et resultat
av politiske beslutninger for 125 år siden, er også fremtidens energisituasjon
betinget av politikken som føres her og nå. Noen partier insisterer
på at den eneste veien å gå er å bygge ut mye mer kraft. En annen
tilnærming er å prioritere strengere, gjennom vektlegging av natur,
klima, arbeidsplasser og menneskerettigheter når det søkes om tilgang
på norsk kraft.
TikTok-senteret på Hamar er et tydelig eksempel på feilslått
prioritering etter første-mann-til-mølla-prinsippet. Dette datasentret
driftes av israelsk-eide Green Mountain, og har fått godkjent nettilknytning
på 50 megawatt (MW). Dette tilsvarer et årlig strømforbruk på rundt
1,3 TWh – omtrent 1 prosent av Norges totale strømproduksjon. I
den muntlige spørretimen den 11. desember 2024 argumenterte klima-
og miljøminister Tore O. Sandvik for at «TikTok-senteret står ikke
på listen over samfunnskritisk infrastruktur». Den 3. mars 2025
rapporterte likevel Dagens Næringsliv at Nammo har fått skriftlig
beskjed fra Statnett om at de må vente i 5–10 år på strømtildelning.
Årsaken er blant annet strømbehovet til datasenteret på Hamar.
Forslagsstillerne mener det er klokt med kriterier for tildeling.
Men en vanlig innvending mot slike kriterier er at tildelingen er
vanskelig å gjennomføre i praksis. Forslagsstillerne mener derfor
at kriteriet om samfunnsnytte bør ledsages av politisk behandling
av tildelinger på over 25 MW.
Store, samfunnsmessige beslutninger bør behandles politisk. I
dag har man for eksempel en grense for politisk behandling på 15
mrd. kroner for prosjekter knyttet til utvinning og produksjon av
norsk olje og gass. At man skal ha en lignende ordning for store,
kraftkrevende prosjekter – enten det skulle være nye datasentre,
hydrogen- eller ammoniakkfabrikker eller andre kraftkrevende prosjekter
– mener forslagsstillerne er et godt prinsipp.
Endringene i lovverket som trådte i kraft 1. januar 2025, inkludert
ny lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og endringer forskrift
om nettregulering og energimarkedet (NEM), er langt fra tilstrekkelige,
for å få til en fornuftig prioritering av kraften i fremtiden. Det
samme gjelder forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for
å utnytte overskuddsvarme som trer i kraft 1. april 2025. På slutten
av forrige stortingssesjon stod et flertall i Stortinget bak to
vedtak om krav til nye datasentre om utnyttelse av spillvarme og egenproduksjon
av energi, samt utredning av et forbud mot utvinning av kryptovaluta
(jf. Vedtak 717 og 718 (2023–2024), Dokument 8:106 S (2023–2024)
og Innst. 383 S (2023–2024)). Disse anmodningsvedtakene ble ikke
overholdt i statsbudsjettet for 2025.
Forslagsstillerne mener at registreringsplikt, modenhetsvurdering
for nettilknytning og kost-nytteanalyse av spillvarme ikke er nok,
og at det er tid for tydelige, nasjonale rammevilkår og krav for
denne datasenterindustrien. Derfor foreslår vi strengere tiltak
for å regulere datasentrene, inkludert konsesjonsplikt og krav til
overskuddsvarme. I påvente av et tydeligere lovverk, mener forslagsstillerne
at det er behov for et midlertidig moratorium på utbygging nye datasentre
i Norge.