Bakgrunn
Utdanningsdirektoratets (UDIR) økonomiske tilsyn med
private barnehager har kun eksistert siden januar 2022. Før dette
skjedde tilsyn kun i kommunal regi. En nasjonal tilsynsordning kom
på plass fordi det over tid har blitt dannet stadig flere kjeder
og konserner i den private barnehagesektoren, som ikke har plassering
i én kommune. Kjedene og deres eiere driver med kommersielle motiver.
Det er en åpenbar risiko for at disse prioriterer kjedens fortjeneste
istedenfor barna i de enkelte barnehagene.
Så å si alle barnehager har to inntektskilder:
tilskudd fra kommunene og foreldrebetaling. Lovgivningen sier helt
tydelig at alle disse pengene «skal komme barna til gode». Likevel
gjør de ikke alltid det.
I løpet av januar-februar 2024 har UDIRs tilsyn
i tre ulike saker tatt Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet,
i å tappe barnehagene de driver, for penger. Sakene omhandler forskjellige
aspekter ved driften og salg av eiendommer, men har den fellesnevneren
at de peker tilbake på en praksis hos Læringsverkstedet sentralt,
og ikke i den enkelte barnehage. Kort sammenfattet handler sakene
om dette:
-
Bevisst feilprising
da Læringsverkstedet solgte eiendommer til det svenske eiendomsselskapet
SBB. UDIR krever tilbakebetalt et «mellomlegg» på 39 mill. kroner
for 3 bygg. UDIR har så langt gransket 3 av 139 bygg som Læringsverkstedet
solgte til SBB samtidig i 2020. De har identifisert en identisk
framgangsmetode. Dersom dette skulle stemme for alle de solgte eiendommene,
er det milliarder av skattebetalernes penger som skulle ha tilfalt
barna og barnehagene, som istedenfor har havnet hos eierne av Læringsverkstedet.
-
Læringsverkstedet belaster barnehagene
i kjeden med alt for mye med en «flat franchiseavgift», blant annet
for å få bruke navnet «Læringsverkstedet». Denne avgiften tas fra
tilskuddspenger som skal gå til barnehagene. Denne modellen er lik
i hele konsernet og kan utgjøre store summer årlig.
-
Ved tre kjente tilfeller har Læringsverkstedet
latt kostnader for oppkjøp av barnehager gå på bekostning av barna
og driften. Oppkjøp og overtakelse av eksisterende, enkeltstående
barnehager har vært hovedkilden til vekst i kommersielle barnehagekjeder
de siste årene. Den konkrete saken har utløst tilbakebetalingskrav
på til sammen 1,2 mill. kroner.
Dette er konkrete resultater av at
UDIR har gjennomført økonomiske tilsyn med private barnehager basert
på risikovurderinger, over en periode på to år. Tilsynene avdekker
praksiser som ikke besluttes eller styres i den enkelte private
barnehage, men på konsernnivå i barnehagekjedene.
I tillegg har det blitt avdekket at husleien
i barnehageeiendommer som er blitt skilt ut og solgt til utenlandske
eiere, i gjennomsnitt ble fordoblet i prosessen. Disse pengene må
for all framtid tas fra tilskuddspenger og foreldrebetaling i den
enkelte barnehage, imens fortjenesten av salget av eiendommene har
tilfalt konsern og eiere, og bygd enorme formuer.
UDIRs tilsyn bringer ny informasjon og dokumentasjon
på et viktig tidspunkt. Stortinget vil i løpet av det neste året
behandle omfattende endringer i barnehageloven. Summen av denne
informasjonen danner samtidig et bilde av at de store kommersielle
barnehagekjedene i for liten grad har vært ettergått samlet sett.
Både regjeringen samlet og den forrige og den sittende kunnskapsministeren
har vært politisk tydelige på at barnehager ikke skal være investeringsobjekt
for kommersielle interesser, verken på den ene eller andre måten.
Departementets forslag til endringen i barnehageloven handler i
stor grad om rammene for kommunenes forvaltning av tilskuddene til
barnehager. Derfor er det svært viktig at så mye informasjon som
mulig blir tilgjengelig før Stortinget går inn i den mest omfattende behandlingen
av nettopp dette siden barnehageforliket i 2005.