Stort behov for offentlige investeringer
Etter at Meld. St. 28 (2021–2022) «Vår felles
digitale grunnmur» ble behandlet i Stortinget våren 2021, jf. Innst.
511 S (2020–2021), har nye analyser synliggjort et stort gap mellom
nivået på de siste års statlige bevilgninger til utbygging og forsterkning
av ekom-nett, og behovet for offentlige midler for å sikre at landets
digitale grunnmur er god nok for å understøtte sentrale samfunnsmål.
Ulike analyser som bl.a. er bestilt eller utarbeidet av Kommunal-
og distriktsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
indikerer et behov for offentlige bevilgninger på opp mot 20 mrd.
kroner fram mot 2030 for å sørge for gigabit-nett til alle landets
husstander og bedrifter, oppnåelse av Nkoms målbilder for robuste
transmisjonsnett i Norge, tette hull i mobildekningen langs landets
riksveier og sikre god mobildekning i alle landets togtunneler.
Det er avgjørende at det sikres et mest mulig omforent og entydig
tallgrunnlag i denne forbindelse.
Forslagsstillerne vil understreke at behovet
for offentlige midler for å sikre at landets digitale grunnmur er
god og fremtidsrettet ikke er en konstant størrelse. Det er ingen
målstrek for infrastruktur-investeringer i ekom-nett. Sett i lys
av at Stortinget i løpet av de siste 8 årene har bevilget ca. 3,2
mrd. kroner til bredbåndsutbygging i ikke-kommersielle områder og
til telesikkerhet og -beredskap, er 20 mrd. kroner de neste 8 årene uansett
et svært høyt beløp. Bevilgningen til telesikkerhet og beredskap
er på samme nivå i 2023 som det var i 2018, på tross av både økte
politiske ambisjoner og mål og et langt større risikobilde både
som følge av den geopolitiske situasjonen og klimaendringer.
Samtidig må behovet for offentlige midler sees
i sammenheng med den digitale infrastrukturens samfunnsmessige verdi.
Rapporten «Samfunnsnytten av gigabitsamfunnet», som Samfunnsøkonomisk
analyse utarbeidet i 2022, indikerer at en forsering av utbyggingstakten,
slik at ambisjonene innfris i 2025 i stedet for i 2035, vil gi en
mervekst i fastlandsøkonomiens verdiskapning på 75 mrd. kroner i
perioden 2021-2030. En slik mervekst i verdiskapningen vil langt
overstige det offentlige støttebehovet for å oppnå full gigabit-dekning,
som Analysys Mason på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet
i november 2022 estimerte til om lag 9,8 mrd. kroner. Forslagsstillerne
er kjent med at det er ulike syn også på dette anslaget.
Forslagsstillerne viser også til at det i regjeringsplattformen
er slått fast at
«Staten må ta et større ansvar for bredbåndsutbygging
i områder der det ikke er lønnsomt. Regjeringen mener det er et
statlig ansvar at alle i Norge – husstander og bedrifter – har tilgang
til høyhastighetsbredbånd.»
Forslagsstillerne understreker
imidlertid at fortsatte investeringer i digital infrastruktur vil
være et avgjørende bidrag for Norges evne til å takle nye klimautfordringer, økt
digitalisering og nye sikkerhetsutfordringer. Norge skal ha en robust
digital infrastruktur som sikrer bosetting, næringsutvikling og
innovasjon i hele landet.
Det er også viktig med tydelige avklaringer
på hvordan «høyhastighetsbredbånd» defineres. Regjeringens definisjon
p.t. er 100 Mbit/se. Forslagsstillerne mener dette neppe er et tilstrekkelig
ambisjonsnivå, og viser i denne forbindelse til at NHO med flere
har foreslått følgende konkrete mål for utbygging av høyhastighetsbredbånd:
-
I løpet av 2025 har
minimum 98 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige
kontorer tilgang til bredbånd med hastighet på 1 Gbit/s. Resten av
landet skal samtidig ha tilgang til bredbånd med minimum 100 Mbit/s.
-
I 2030 har tilnærmet alle husholdninger,
bedrifter og offentlige kontorer tilgang til bredbånd med hastighet
på minimum 1 Gbit/s.