Norges forbrenningsanlegg skal sikre håndtering
av restavfall og levere fjernvarme til byer, tettsteder og industri.
Fjernvarmen reduserer behovet for å bruke strøm til oppvarming og
sparer samfunnet for betydelige beløp i utbygging av både kraftproduksjon
og nett.
I dag er det fortsatt utslipp forbundet med
forbrenningsanlegg. Dette skyldes i stor grad plasten i restavfallet.
Forbrenningsanleggene er tilbyder av miljøtjenesten avfallshåndtering
og er helt i enden av en lang verdikjede. Det gjør at det er vanskelig
for forbrenningsselskapene å påvirke de bakenforliggende årsakene
til at plasten havner i avfallet.
I statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen
å øke avgiften på avfallsforbrenningsanlegg med over 85 prosent.
Konsekvensene av dette er at det kan bli mer lønnsomt for kommuner
og andre avfallsbesittere å sende avfallet til Sverige.
Dette gjør at inntektene til forbrenningsanleggene blir
usikre fordi leverandørene sparer betydelige beløp på å sende avfallet
til Sverige. Avfallsbransjen selv har uttalt at de er svært bekymret
for hvordan de skal kunne levere nok energi til fjernvarmeanleggene
denne vinteren og kommende vintre fordi avfallseksporten kan øke som
en følge av avgiftsøkningen.
Norge har ikke råd til å miste en energikilde
som gjør at man sparer store mengder strøm, og som både avlaster
strømnettet og spiller en viktig rolle for forsyningssikkerheten.
Resultatet av en ensidig økning i CO2-avgiften
til forbrenningsanleggene, uten å komme med mottiltak, kan føre
til at:
-
Utslippene fra forbrenning
av avfall flyttes til Sverige.
-
Inntektene til forbrenningsselskapene svekkes,
noe som kan redusere sjansen for å etablere karbonfangst og -lagring
(CCS) på forbrenningsanleggene.
-
Lokale arbeidsplasser går tapt.
-
Produksjon av varme til fjernvarmenettet
går ned eller forsvinner, noe som øker strømforbruket til oppvarming.
-
Økt tungtransport med økt CO2-utslipp
og veitrafikk.