Bakgrunn
Høye priser på mat og strøm gjør at mange sliter med
å betale regningene og inkassogjelden øker dramatisk.
Inkassobyråene krever høye salærer, som kan
gjøre vondt verre for dem som har havnet i en vanskelig økonomisk
situasjon. I verste fall kan man bli fanget i en gjeldsspiral der
gjeldskravene bare blir høyere og høyere.
Én av fire norske kommuner bruker inkassobyrå
til å kreve inn ubetalte regninger for barnehageplass, renovasjon
og lignende, ifølge Aftenposten.
I dagens situasjon bør det offentlige være varsomme
med å sende krav til inkasso. Kommuner og offentlige virksomheter
bør kreve inn gjeld i egenregi fremfor å bruke kommersielle inkassobyråer.
På den måten kan man i større grad ta sosiale hensyn. I tillegg kan
inndrivelse i egenregi være kostnadsbesparende. Flere norske kommuner
gjennomfører innkreving selv med gode resultater.
Det er dokumentert at det er en sammenheng mellom
gjeld og psykiske problemer. Pasienter i helsevesenet bør i særlig
grad bli skjermet for inkassokrav. Derfor bør sykehus og andre som
yter offentlig helsehjelp ikke bruke eksterne inkassobyråer.
I tillegg til økt inkassogjeld, øker antallet
begjæringer om tvangssalg av boliger i Norge. Hver dag får i gjennomsnitt
syv personer beskjed om at en kreditor krever boligen deres solgt,
ifølge Aftenposten.
Det offentlige tar også innbyggerne til retten
og krever boliger tvangssolgt for å få inn gjeldskrav. Ifølge Aftenposten
kom 5 700 av totalt 15 000 begjæringer om tvangssalg i fjor fra
norske kommuner. I tillegg kommer krav fra kommunale foretak som
renovasjonsselskaper.
I et eksempel Aftenposten har belyst, begjærte Arendal
kommune boligen til en av sine innbyggere tvangssolgt på bakgrunn
av en ubetalt regning på litt over 700 kroner.
Det er uproporsjonalt og en sløsing av offentlige midler
at kommuner tar mindre krav til retten. Krav om tvangssalg kan også
føre til betydelig stress og påkjenning for dem det gjelder, og
det offentlige bør kun helt unntaksvis benytte seg av denne muligheten.
Lånekassen har i første halvår overført 11 200
studielån til inkasso hos Statens innkrevingssentral. Det er en
økning på 27 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Statens
innkrevingssentral har dårligere vilkår enn Lånekassen. I dagens
situasjon bør Lånekassen være langt mer tilbakeholden med å sende
krav til inkasso, og midlertidig stanse denne praksisen.
Det haster med å få på plass en ny inkassolov
som styrker rettighetene til dem som ikke klarer å betale regningene
sine. Inkassosalærene må reduseres, og dette kan gjøres allerede
nå og før forslaget om ny inkassolov er klart.