Bakgrunn
Demens er en sykdom som over tid fører til endringer
av kognitive funksjoner, som for eksempel hukommelse, språk og orienteringsevne.
Ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse antas det at 101 000 mennesker
lever med en demenssykdom i Norge i dag, men når en lever lenger
og det blir flere eldre, vil også flere utvikle sykdommen i årene
fremover. Det antas at det hvert år er 10 000 nye mennesker som
får en demensdiagnose, og i 2050 antas det at 238 000 mennesker
vil ha en demenssykdom. Når det blir en stor økning i antall mennesker
med en demenssykdom, er det viktig at samfunnet legger til rette
for gode og forutsigbare tilbud, både for hjemmeboende og beboere
på sykehjem og for pårørende.
Det å få en demenssykdom kan være vanskelig,
og mange forteller om fortvilelse, frykt, sorg og usikkerhet. Det
er fortsatt for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet.
Det gjør at mange kommer for sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten
for å få informasjon og hjelp. Det er viktig å legge til rette for
at mennesker med en demenssykdom fanges opp til rett tid, og at
hjelpetilbudet er godt og tilpasset. Norge var et av de første landene
i verden som la frem en egen plan for tjeneste- og hjelpetilbudet
til mennesker med en demenssykdom. Regjeringen Solberg la frem Demensplan 2015,
som senere ble etterfulgt av Demensplan 2020 og Demensplan 2025.
I Demensplan 2025 er det tre mål som skal bygge opp under det overordnede
målet om å skape et mer demensvennlig samfunn. Det er at 1) personer
med demens og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres
gode og tilpassede tjenester, 2) personer med demens og deres pårørende
sikres medbestemmelse og deltakelse i et demensvennlig samfunn,
slik at de kan leve aktive og meningsfylte liv med fysisk, sosial og
kulturell aktivitet som er tilpasset den enkeltes interesser, ønsker
og behov, og 3) økt forskning og kunnskap om forebygging og behandling
av demens. Det er viktig at demensplanene videreføres og videreutvikles.
Økt kunnskap om demenssykdom i samfunnet vil
bidra til en bedre inkludering og forståelse for mennesker med en
demenssykdom og til bedre helse- og omsorgstjenester. Forslagsstillerne
mener kunnskapen og kompetansen om demenssykdom må styrkes og videreføres
i befolkningen og i helse- og omsorgstjenesten, blant annet med
gode informasjonstiltak, videreutdanninger og masterutdanninger
i demenssykdom. Kommunene, som har ansvaret for sykehjem og hjemmetjeneste,
må sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse på demenssykdom
i møte med pasienter og pårørende. I Kompetanseløft 2025, som ble
lagt frem av regjeringen Solberg videreføres arbeidet med Demensomsorgens
ABC og Eldreomsorgens ABC som viktige tiltak for å bidra til at
ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene skal få oppdatert
fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon.
Demenstilbudet varierer rundt omkring i kommunene,
både for den som får en demenssykdom, og for de som står rundt som
pårørende. Denne variasjonen må forebygges og reduseres. Kommunene
må legge bedre til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn
og ha en plan for hvordan det skal gjøres, for eksempel med flere
lavterskeltilbud som hukommelsesteam som kan bidra til bedre hjelp
og oppfølging, demensskole som i en tidlig fase gir opplæring i
hvordan hverdagen kan mestres på en best mulig måte, eller avlastningstilbud
for pårørende. Forslagsstillerne vil utrede og innføre et pakkeforløp
for demenssykdom, som skal sikre en mer helhetlig og forutsigbar
demensomsorg. Et pakkeforløp kan bidra til raskere diagnostisering
og behandling, men også sikre at det ikke blir unødvendig ventetid,
og at pasienter og pårørende ikke blir kasteballer i systemet.
Kommunene skal i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven
gi tilbud om dagaktivitet for hjemmeboende mennesker med en demenssykdom.
Dagaktivitetstilbudet skal inneholde både sosiale, kognitive og
fysisk stimulerende aktiviteter. Forslagsstillerne mener at mennesker
som rammes av en demenssykdom, fortsatt skal kunne oppleve mestring
og leve aktive og meningsfulle liv og være trygge på at de som står
dem nærmest som pårørende, ikke må slite i en motbakke for å få hjelp
og avlastning. Forslagsstillerne mener dagaktivitetstilbudet i kommunene
må være variert og også må ivareta yngre mennesker med en demenssykdom.
I en tidlig fase av demenssykdommen ønsker de
fleste å kunne bo lengst mulig hjemme, i kjente og trygge omgivelser.
Da er kartlegging og tilpasning av bosituasjon og økt bruk av velferdsteknologi
viktige forutsetninger for å klare det. Forslagsstillerne mener
det må legges til rette for at mennesker med en demenssykdom skal
få mulighet til å bo hjemme og få den hjelpen de trenger i hjemmet.
Det krever nye boløsninger og bofellesskap mellom mennesker, som
bidrar til å skape fellesarealer som er gode møtesteder, og som
stimulerer til aktivitet og fellesskap. Demenslandsbyer er et godt
eksempel på det, og forslagsstillerne mener det må legges til rette
for bygging av flere demenslandsbyer eller konsepter som ligner
på det. Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan det være
nødvendig med hjelp og tilsyn hele døgnet. Da er det viktig at det
legges til rette for bygging og modernisering av flere sykehjemsplasser og
omsorgsboliger i kommunene, som er i tråd med behovene i årene fremover.