Barna må beskyttes på nettet
Dagens samfunn beskytter barn på mange arenaer: Det
er påbud om bilbelter og forbud mot blyholdig maling, det er aldersgrenser
for alkohol, tobakk og pornografi, for å komme inn på kasinoer og
for å jobbe som stripper eller som gruvearbeider. Men for barnas
liv på internett er det få restriksjoner. Barn har nå tilgang til
og ser på hardporno, de blir med i grupper som promoterer selvmord,
de spiller pengespill, eller de får betaling for å utføre seksuelle
handlinger ved å lyve på alderen. Noen av barna som tar livet sitt,
gjør det etter å ha blitt fanget inn i noen av disse farlige aktivitetene.
Forslagsstillerne mener det er på tide å gi
foreldrene verktøyene de trenger for å slå tilbake. I USA la personvernloven
for barn på nettet («The Children Online Privacy Protection Act»)
i 1998 opp til at barna skulle være fylt 16 år før de kunne tillates
å gi bort sine data og sitt privatliv. Men teknologiselskapene klarte
å drive en vellykket lobbykampanje som gjorde at internetts voksenalder
ble satt til 13 år.
Denne aldersgrensen gjelder for sosiale medier
i dag. Samtidig håndheves den i liten grad av selskapene. I Frankrike
har nasjonalforsamlingen med stort flertall vedtatt at foreldrene
må samtykke for at barn under 15 år skal kunne opprette kontoer
på sosiale medier, og at den nedre aldersgrensen på 13 år skal være
reell og håndheves.
I USA er beskyttelse av barn på sosiale medier
noe av det eneste som forener republikanere og demokrater for tiden:
To senatorer fra hvert parti har nylig gått sammen for å fremme
et forslag i senatet om en reell nedre aldersgrense på 13 år for
å åpne kontoer og kommunisere med andre på sosiale medier, og om
at det stilles krav om foreldresamtykke for åpning av kontoer for
barn under 18 år. De har også foreslått et forbud mot at sosiale
medier bruker barns personlige informasjon til å gi dem anbefalinger
av innhold eller reklame.
Forslagsstillerne foreslår for det første at
man også her i Norge stiller krav om aldersverifisering av brukerne
på sosiale medier gjennom registrering og innlogging med BankID
eller en tilsvarende løsning, slik at aldersgrensen på 13 år blir
reell og brukernes alder blir verifisert.
For det andre vil forslagsstillerne innføre
et krav om foreldresamtykke, der foreldrene bruker BankID eller andre
tilsvarende løsninger, for åpning av kontoer på sosiale medier for
barn under 16 år, tilsvarende forslagene som er vedtatt i Frankrike
og foreslått i USA. Dette vil gi foreldrene mer kontroll over barnas
aktiviteter på internett, på samme måte som foreldre ellers ønsker
å vite hva barna gjør og hvem de er sammen med.
Selv om det mot formodning skulle vise seg at
sosiale medier ikke har noen direkte negativ effekt på unges psykiske
helse i det hele tatt, kunne man trolig oppnådd flere positive effekter
ved disse endringene: Når alle brukere må identifisere seg med korrekt
alder, vil vi kunne redusere problemet med at voksne overgripere
lyver på alderen sin og kommer i kontakt med barn på sosiale medier
som er i den tro at den voksne er et jevnaldrende barn. Videre vil
barn med slike regler i større grad skjermes fra å dele privat informasjon
på nettet som de senere kan komme til å angre på.
Det er også en godt dokumentert sammenheng mellom
utstrakt skjermbruk og bruk av sosiale medier på den ene siden,
og lite søvn på den andre. Mangel på søvn henger i sin tur sammen
med økt risiko for psykiske problemer. Så om disse reglene for aldersgrense
og foreldresamtykke kan gi barn mer søvn, kan det også bidra til
bedre psykisk helse blant unge, uavhengig av hvordan innholdet i
sosiale medier i seg selv virker på brukerne. Til slutt kan mindre
tid på sosiale medier gi muligheter for mer fysisk aktivitet og
mer kontakt ansikt-til-ansikt, som barn trenger for å få en sunn
utvikling fysisk og mentalt.
For det tredje vil forslagsstillerne forby at
sosiale medier bruker barns personlige informasjon til å gi dem anbefalinger
av innhold eller reklame, slik forslaget som er fremmet i senatet
i USA, legger opp til. Dette vil redusere sosiale mediers potensial
for å skape avhengighet og manipulasjon.
For barnas skyld må en gi mer makt til foreldrene
og mindre til selskapene.