Bakgrunn
Et godt og tilgjengelig aktivitetstilbud
til barn og unge er helt sentralt for å ha gode oppvekst- og lokalmiljøer.
I dag har ikke breddeidretten økonomisk rygg til å bære etterdønningene
etter pandemien, høye strømregninger, økte priser og flere familier
som ikke kan betale for å delta, som nevnt i flere medieoppslag
i det siste. Dette gjelder særlig i levekårsutsatte områder, som vil
si områder der store deler av befolkningen scorer under gjennomsnittet
på en rekke levekårsvariabler. Det
kan handle om at lokalbefolkningen har lavere inntekt og lavere
utdannelse, at færre er sysselsatte, og at flere lever under fattigdomsgrensen
enn i andre områder.
Tilbakemeldinger
fra breddeidretten er at det er bedre, enklere og mer effektivt
å gi mer støtte til drift som kan holde de generelle kostnadene
nede, enn diverse støtteordninger og stadig nye prosjekter man må søke
på. Breddeidretten trenger ikke merarbeid for klubbens frivillige.
Den trenger bedre grunnfinansiering og økonomisk forutsigbarhet,
som kan følges av betingelser som universell utforming og lavere
kontingent.
Forslagsstillerne
ønsker en økning i driftstilskudd ved å legge til idrett som nytt
programområde i områdesatsingene som allerede foreligger. Områdesatsinger
i storbyer skal bidra til bedre miljø, boforhold og levekår i byområder
med store levekårsutfordringer. Satsingene er et samarbeid mellom
stat og kommune som ser flere virkemidler i sammenheng og bidrar
til mer effektiv bruk av statlige og kommunale midler. I dag er
det områdesatsinger i følgende byer: Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen
og Trondheim. Dette er målrettet slik at man når de som trenger
det mest.
Forslagsstillerne
mener det er behov for en plan for hvordan en skal klare å inkludere
alle barn som ønsker det, i idrettslagene, uansett hvor de bor.
Dette kan for eksempel løses gjennom et større tilskudd til lagskassene
gjennom kommunebudsjettet, slik at klubbene selv kan dekke kostnader
for de barna som har lyst til å delta, men som faller utenfor på
grunn av økonomi.