Fremtidens trygge kjernekraft

Behovet for energi i Norge og resten av verden vil øke betraktelig i årene som kommer. Ifølge den siste rapporten til DNV, Energy Transition Norway 2022, vil kraftforbruket i 2050 i Norge være hele 166 TWh høyere enn i dag. Det aller meste av økningen er forventet å skje i perioden 2040–2050. DNVs prognose tilsier at mengden vindkraft på land vil firedobles, noe som vil få store negative konsekvenser for norsk natur. Prognosen tilsier videre at mer enn halvparten av kraftleveransene i 2050 vil komme fra væravhengig kraft, noe som gjør oss helt avhengig av utenlandskabler for å sikre stabile kraftleveranser. I tillegg til at det fører til økte strømpriser i Norge, gjør det landet avhengig av et Europa i energikrise. DNV har videre påvist at kraftbehovet i Norge øker samtidig som effektbalansen blir strammere fordi det bygges ut lite regulerbar kraft. Dette skaper ifølge DNV «usikkerhet knyttet til hvor mye produksjonskapasitet som til enhver tid vil være tilgjengelig for import».

Forslagsstillerne ønsker at Norge skal arbeide aktivt for å utvikle nye, bærekraftige energiteknologier og fortsatt være en ledende energinasjon. Mye tyder på at kjernekraft er en del av fremtidens energiløsning både globalt og i Norge. De nye reaktorene som utvikles, er energieffektive, rene og miljøvennlige. Det er en rask utvikling på området, og man ser at fremtidens kjernekraftverk tar i bruk enda bedre teknologiske løsninger og brensler som reduserer mengden kjernekraftavfall med inntil 98 prosent.

Forskningsvirksomheten på Kjeller og i Halden har produsert radioaktivt avfall som det vil koste 10–20 mrd. kroner å håndtere. Staten har påtatt seg å betale for det. For at denne utgiften skal bli samfunnsøkonomisk lønnsom, bør den benyttes til å legge til rette for ny kjernekraft i Norge. Med ny teknologi blir også avfallet gjenvunnet på trygg måte, og mye av dagens eksisterende avfall kan gjenbrukes. Norge som energi- og miljønasjon bør ha en interesse av at man lykkes med dette arbeidet, og bør være tett på utviklingen av fremtidens trygge kjernekraft. Forslagsstillerne merker seg at det i Norge er økende interesse for kjernekraft, blant annet gjennom selskapet Norsk Kjernekraft AS, som ble stiftet i juli 2022. Selskapet er startet etter flere år med analyser, og de mener det er både fornuftig og realistisk å iverksette kjernekraft også i Norge. Forslagsstillerne mener det er viktig å få på plass mer forskning på området samt utrede mulighetene for effektiv og verdiskapende energiutvikling.

Som en av verdens ledende energinasjoner bør Norge bidra til å sørge for at verdens energiforsyning er god også i fremtiden. Norge har bred energikompetanse og erfaring med hensyn til energi-infrastruktur. Gjennom kompetansen i Norge innen teknologiutvikling og sikkerhetstenkning har landet mulighet til å bidra til bærekraftig utvikling av kjernekraft.

Med utviklingen en ser i nabolandene, bør Norge også gripe muligheten til å utrede kjernekraft og delta i utviklingen. Det ligger store muligheter i forsknings- og utviklingssamarbeid med Norges naboland, hvor Norden kan bli en viktig leverandør og utvikler av trygg kjernekraft, som både vil bidra til økt kraftforsyning til egen industri og til eksport av kraft til Europa. Et første steg vil være at Norge melder seg inn med fullt medlemskap i Euratom Treaty, slik at norske forskningsmiljø kan søke om EU-midler på lik linje med andre EØS-/EU-land.

Thorium i Norge

Beregninger viser at Norge har thorium- og uranreserver på mellom 87 000 og 320 000 tonn, og i havet rundt finnes enorme mengder uran. Norge blir dermed plassert høyt på listen over land i verden med mengder av utvinnbart råstoff til kjernekraft. Dette er ressurser som kan komme Norge til gode, både via eksport av råstoff og gjennom utvikling av teknologiske løsninger innen fremtidens energi. Forslagsstillerne mener det er god politikk å legge opp til utvinning og foredling av thorium som kan gi betydelig nærings- og teknologiutvikling i Norge, og slik bidra til arbeidsplasser og velstand for landets innbyggere.

Kjernekraftmyndighet

Forslagsstillerne vil påpeke at det aldri har vært kommersiell drift av kjernekraft i Norge. Vannkraft er dominerende, og kjernekraft er et område som i liten grad har vært et element i norsk samfunnsplanlegging og utvikling.

Det finnes derfor ikke noen praksis for konsesjonsprosesser, og man har ingen myndigheter til å vurdere kommersielle kjernekraftprosjekter per i dag.

Forslagsstillerne mener at det må satses mer på både analyse og forskning, og at det må opprettes en egen, dedikert myndighet under Olje- og energidepartementet som får ansvar for å konsekvensutrede prosjekter og utvikle regelverk på kjernekraftområdet. Denne enheten bør samarbeide nært med Nuclear Regulatory Commission (NRC) i USA, som per i dag er ledende i verden. Mange land har lagt seg helt opp til NRC-regelverket, og flere har faktisk bare kopiert det fullstendig. Det vil være naturlig for Norge å gjøre noe tilsvarende. I de nærmeste tiår kan det forventes betydelig pågang i antall saker til behandling, som forutsetter en saksbehandlingsmyndighet med relativt stor kapasitet.