Bakgrunn
Gjenopptakelseskommisjonen
ble opprettet i januar 2004 og avgjør om en domfelt med rettskraftig dom
skal få behandlet sin sak på ny av retten. Kommisjonen skal fungere
som en sikkerhetsventil og er en slags erklæring fra systemet om
at feil skjer. Kommisjonen er uavhengig av politiet, påtalemyndigheten
og domstolene. Kommisjonen er et forvaltningsorgan, og avgjørelsene
kan derfor ikke ankes inn til domstolene. Det er dermed særlig viktig
å etterse at kommisjonens arbeid med sakene holder god kvalitet,
og at avgjørelsene er betryggende og i så stor grad som mulig riktige. Den
forrige etterkontrollen av kommisjonen ble utført i 2011, og rapporten
kom i 2012. Da var kommisjonen fortsatt en relativt ny ordning,
og forsvarere og andre aktører hadde lite erfaringsgrunnlag å bygge
på. Forslagsstillerne mener at det nå, ti år etter, er behov for en
ny gransking av kommisjonen.
Det har over de seneste
årene vært reist en del generell kritikk mot Gjenopptakelseskommisjonen.
Baneheia-saken har også aktualisert en debatt om hvordan kommisjonen
undersøker og vurderer bevis i saker hvor domfelte hevder seg uskyldig
dømt. Forslagsstillerne mener en gjennomgang av kommisjonen særlig,
men ikke utelukkende, bør se på følgende: