Bakgrunn
Det er et samfunnsansvar
å hjelpe den som blir rammet av en voldsforbrytelse. Voldsoffererstatningen har
fungert som en anerkjennelse fra staten til den volds- eller overgrepsutsatte.
Et hovedfunn i Oxford Research sin rapport om voldsoffererstatningsloven
fra 2019 var at det betyr mye å motta voldsoffererstatning. Rapporten
fant at det viktigste ikke var beløpets størrelse, men betydningen
av å bli trodd og anerkjent som offer.
Lov om erstatning
fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) ble vedtatt
av Stortinget 3. juni 2022, jf. Lovvedtak 70 (2021–2022). Justis-
og beredskapsdepartementet varslet den 23. september at den nye
loven om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven)
skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2023. Det vil si at berørte
aktører, herunder voldsutsatte, hjelpeorganisasjoner, offentlige
instanser og andre, vil ha rett over tre måneder på seg til å omstille
seg etter den nye loven.
For mange kan det
være svært krevende å gå gjennom prosessen forbundet med å være
fornærmet i en straffesak. Derfor er det heller ikke uvanlig at
det går et stykke tid mellom en henleggelse og til man er klar for
å gå videre med et erstatningskrav. Ikke minst kan det være vanskelig
for barn og voksne som fortsatt bor sammen med voldsutøver etter
at saken har blitt henlagt. Kontoret for voldsoffererstatning anslår
selv at ca. én av åtte erstatningsberettigede faktisk har søkt om
erstatning.
Loven gjelder for
alle saker der første søknad sendes etter at ny lov trer i kraft.
Det er et vilkår i den nye loven at søknad om voldsoffererstatning
må sendes innen ett år etter henleggelse av saken hos politiet i
saker hvor det ikke foreligger dom. Dette er altså endret fra tidligere lov,
hvor det holdt at forholdet ikke er strafferettslig foreldet. En
konsekvens av dette er at saker som er henlagt før 1. januar 2022,
vil bli avvist, uavhengig av om søker er erstatningsberettiget eller
ikke. Dette gjelder alle henlagte volds- og overgrepssaker i disse
47 årene. Dermed vil titusenvis av voldsofre som egentlig har rett
til erstatning, kunne stå i en situasjon hvor saken deres er foreldet
etter den nye loven.
Det er et stort informasjonsbehov
knyttet til endringene i voldserstatningsloven. Disse er per nå
ikke allment kjent, og vil trolig ikke rekke å bli det før loven
trer i kraft 1. januar 2023. Det registreres at departementet har
utarbeidet en kunngjøring om endringene, men for å nå ut til berørte
parter er dette klart ikke tilstrekkelig. Det er svært mange instanser
som har behov for informasjonen – fra helsepersonell til organisasjoner
og advokater. For å nå direkte ut til voldsutsatte som ikke lenger
er i kontakt med offentlige eller andre aktører knyttet til voldshendelsen,
vil dette uansett ikke være tilstrekkelig.