Klimaendringane er vår tids største og viktigaste utfordring. Skal skadeverknadene av klimaendringar avgrensast, krev det omfattande tiltak for å kutte klimautslepp raskast råd på alle samfunnsområde. Krav til raske klimakutt må ligge til grunn for all statleg politikk, særleg i sektorar med høge klimautslepp.

Noreg har sett som mål å kutte innanlandske klimagassutslepp med 50–55 pst. innan 2030. Byggsektoren står for ca. 15 pst. av dei norske klimautsleppa. I tillegg medfører materialbruk svært store indirekte utslepp, som ikkje blir fanga opp i den norske klimarekneskapen.

I dei endringane av energi-, klima- og miljøkrava i byggteknisk forskrift og tilhøyrande endringar i byggesaksforskrifta som regjeringa la fram 29. mai 2022, er det ikkje lagt inn klimakrav til nye bygningar, og heller ikkje krav om klimarekneskap for alle typar bygg eller for heile byggeprosessen. I tillegg er krava til sortering av avfall på byggeplass langt lågare enn det som allereie er standard i bransjen. Det er særleg uheldig sett i lys av at Noreg i åra framover gjennom EØS-avtalen må tilpasse seg EU sine skjerpa krav til gjenbruk og sirkulærøkonomi.

Forskriftsendringane i byggteknisk forskrift og byggesaksforskrifta som no er innførte av regjeringa, gjeld frå 1. juli 2022. For å nå norske klimamål, lukkast med internasjonal klimaomstilling og gjere økonomien grønare og mer sirkulær, må det raskast råd på plass skjerpa reglar for bygg som set krav til klimagassrekneskap og klimautslepp. Skjerpa reglar må gjelde seinast frå 1. januar 2024, med gradvis skjerping av krava fram mot 2030.