Bakgrunn
Adgangsreglementet
for Stortinget ble vedtatt av Stortingets presidentskap 15. desember
2016. I reglementet har tidligere stortingsrepresentanter tilgang
til Stortingets bygningsmasse på linje med blant andre statsråder,
statssekretærer og medlemmer av Stortingets presselosje. Disse må
benytte bemannede resepsjoner.
Tidligere representanter
kan på linje med statsråder også ha med inntil fem besøkende uten
å måtte forhåndsinnmelde dette.
Forslagsstillerne
vil peke på at det er et demokratisk problem at tidligere stortingsrepresentanter
har en særskilt tilgang til parlamentet. For det første har VG dokumentert
en rekke tilfeller av at adgangskortet brukes aktivt i politisk
påvirkningsarbeid på vegne av oppdragsgivere. For det andre har
Dagens Næringsliv omtalt et tilfelle hvor det også av en tidligere
representant, i jobbsøknad til lederstilling, har blitt brukt at
vedkommende har fri tilgang til Stortinget resten av livet, som
kan være nyttig i påvirkning. Dessuten er det vanskelig å forsvare at
tidligere stortingsrepresentanter, som altså ikke lenger er folkevalgte,
skal ha en generell særtilgang til parlamentet og beslutningstakere.
GRECO er Europarådets
organ mot korrupsjon. I deres evalueringsrapport, vedtatt 29. oktober
2020, kommer Norge godt ut på et overordnet nivå. Men der GRECO
oppsummerer at «[a]dministrativ korrupsjon og småbestikkelser er
nesten ikke-eksisterende», påpeker de samtidig at det er «andre
korrupsjonsrelaterte utfordringer enn bestikkelser og lignende som
er relevante i norsk sammenheng, som tette nettverk og interessekonflikter».
Forslagsstillerne
vil bemerke at å fjerne den generelle adgangen for tidligere stortingsrepresentanter
ikke er det samme som å stenge disse ute fra Stortinget. Det vil bare
bety at de vil måtte gjennomgå ordinære rutiner for registrering
og sikkerhet, og tas imot av godkjente besøksmottakere (valgte representanter,
partigruppene, partisekretærene, Stortingets administrasjon eller statsråder),
på linje med andre besøkende.