Bakgrunn
Regulert arbeidstid
sikrer rammene for et godt arbeidsliv og virker direkte inn på helse
og familieliv. Vernet mot helge-, natt,- og alenearbeid må styrkes
og omfatte alle arbeidstakere. Det er et stadig press på butikkenes
åpningstider, og ansatte i varehandelen er i dag unntatt arbeidsmiljølovens
bestemmelser om natt-, søndags- og helligdagsarbeid. I tillegg er
det utfordringer i varehandelen knyttet til at ansatte jobber alene.
I 2003 ble åpningstidsloven
opphevet, og da ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan
ha åpent på hverdager og lørdager, fjernet. Utvidede åpningstider påvirker
arbeidstiden til de ansatte i varehandelen og gjør det stadig mer
krevende å kombinere arbeid i varehandelen med familieliv.
Forskning viser at
arbeidstidsordninger som nattarbeid og lange arbeidsdager øker risikoen
for skader på arbeidsplassen og kan i tillegg påføre arbeidstakerne
alvorlige helsebelastninger, inkludert økt risiko for hjerte- og
karsykdommer, svekket søvnkvalitet, økt risiko for brystkreft og
depresjon. Skift/turnusutvalget (2008) dokumenterte også at ulike
former for nattarbeid fører til høyere andel arbeidsrelatert sykefravær,
sammenlignet med for eksempel arbeid på dagtid. I varehandelen har
man sett økt bruk av kvelds-, natt- og søndagsarbeid, derfor er
det viktig at også ansatte i varehandelen omfattes av arbeidsmiljølovens
bestemmelser om natt- og søndagsarbeid.
I dag er hovedregelen
at butikker skal være søndagsstengt, og søndagen som en annerledes
dag der flest mulig kan ha fri sammen, må forsvares. Det er stadig
press på å åpne for mer søndagshandel. Loven om helligdager og helligdagsfred,
vedtatt 24. februar 1995, regulerer i dag adgangen til butikkåpent
på søndager og helligdager. Ifølge loven skal butikker holde stengt
på søndager og helligdager, og etter klokken 16 på jul-, påske-
og pinseaften. Ett av unntakene er for
«utsalgssteder på
områder som etter vedtak av statsforvalteren regnes som typiske
turiststeder.»
Godkjenning av unntakene
i lov om helligdagsfred, som definisjonen av turiststed, praktiseres
ulikt fra én statsforvalter til en annen. Det er behov for å gjennomgå og
etterprøve forvaltningen av unntakene i regelverket. I NOU 2017:17
«På ein søndag» foreslås det at forvaltningen av unntakene flyttes
til departementsnivå for å sikre lik praktisering.