Bil-
og boliglån
Den nevnte SIFO-rapporten
og Barne- og familiedepartementets evaluering konkluderer med at
billån og boliglån bør inkluderes i registeret. Det er store lån,
og kjennskap til disse har vesentlig betydning for å kunne foreta
en korrekt kredittvurdering og unngå at mennesker med gjeldsproblemer
havner i ytterligere problemer.
Når det gjelder lån
med sikkerhet i kjøretøy, som billån, har departementet selv understreket
dets betydelige likheter med ordinære forbrukslån. Ulikheten ligger
i at billån er pantesikret. Det pantesikrede beløpet er tilgjengelig
i Løsøreregisteret, men det sier ikke hvor mye som er utestående
på det tidspunktet man søker om nytt lån, hvilket kan gi et feil
bilde når kredittvurderingen skal foretas. Derfor bør restbeløp
på kjøretøylån inkluderes i Gjeldsregisteret.
Når det gjelder boliglån,
er situasjonen på mange måter lik som for billån. Pantesikret beløp
er registrert i Grunnboken, men det sier ikke noe om gjenværende
lånebeløp og eventuell utnyttelse av rammelån. Långiver må i dag
søke i Grunnboken og kontakte boliglånsbanken, hvilket forsinker
og fordyrer utlånsprosessen – en kostnad som i neste instans veltes
over på forbruker.
I tillegg til Løsøregisteret
og Grunnboken kan bankene ved behandling av lånesøknader innhente
opplysninger om restgjeld fra den årlige skattemeldingen (som kan
være helt utdatert på lånetidspunktet), men ingen av kildene er
sanntidsoppdatert. Det betyr at utlånsaktørene blant annet ved refinansiering
i stor grad må vite om – og kontakte – hverandre for å få utlevert
oppdaterte opplysninger via forskjellige mer eller mindre sikre kanaler.
I dag må bankene
hente dårlig oppdatert informasjon fra flere kilder, sette de sammen,
fjerne dupliserte opplysninger fra de forskjellige kildene, og gjøre
vurderingen på det grunnlaget. Ved Gjeldsregisteret får man en mer
presis kredittvurdering fordi man fanger opp alle nye og gamle lån,
som bevisst eller ubevisst ikke er opplyst om fra lånesøker. Gjeldsregisteret
er videre strengere regulert enn de andre kildene man i dag henter
informasjon fra, slik at personvernet kan bli bedre ivaretatt.
Gjeldsinformasjonsloven
gir allerede åpning for å inkludere sikret gjeld som bolig- og billån
tross alt er.
Det tar imidlertid
tid å få på plass de tekniske løsningene for dette. I skrivende
stund er det flere måneder siden høringen gikk ut, og det er nå
nødvendig å få gjort vedtaket, uten ugrunnet opphold, slik at forskriftsarbeidet,
med utvidelse til disse grundig vurderte lånetypene, kan komme i
gang.