Bakgrunn
I januar 2020 fikk
Norge en ny sentralbanklov. En av hovedgrunnene til lovendringene
var å avklare og styrke regelverket rundt habilitet og skillet mellom ansvaret
til sentralbanksjefen og sjefen for Norges Banks Investment Management
(NBIM). Siden den gang har det oppstått spørsmål rundt transparens
og habilitet i utnevnelsen av nåværende sjef for NBIM og den påtroppende
sentralbanksjefen. Erfaringen i etterkant av endringene i sentralbankloven
viser derfor at det, til tross for lovendringene, er behov for ytterligere tiltak
som gjør at framtidige ansettelser og utnevnelser kan skje uten
at spørsmål om lukkede prosesser eller habilitet oppstår.
Som konsekvens av
fondets verdiutvikling og endringer i mandat har NBIM har fått en
stadig viktigere og mer uavhengig rolle sammenlignet med Norges Bank.
Det var også grunnen til at Gjedrem-utvalget i 2017 anbefalte å
skille NBIM ut fra Norges Bank, med eget styre og struktur. Siden
den gang har behovet for et skille økt, og derfor satte regjeringen
Solberg i september 2021 ned et utvalg som blant annet skulle vurdere dette
spørsmålet på nytt. Forslagsstillerne mener at et skille også vil
gjøre det enklere å avgrense rollen som sentralbanksjef og redusere
mulige interessekonflikter som kan oppstå for en sentralbanksjef
som samtidig er styreleder for NBIM.
Utnevnelsen av den
påtroppende sentralbanksjefen har også vist at dagens sentralbanklov
ikke fanger opp utfordringer med habilitet og interessekonflikter for
kandidater som er nært knyttet opp til det politiske Norge. For
framtidige utnevnelser bør habilitetsregelverket strammes til, slik
at rammene for nære bånd til partipolitikken i Norge er klart definert
og avgrenset. Formålet med en slik innstramming må være å redusere muligheten
for at det oppstår tvil rundt utnevnelsen av ny sentralbanksjef,
og klargjøre lovens hensikt.
Sentralbankloven
har fått virke i to år, og i løpet av dette tidsrommet har både
ansettelsen av ny direktør for NBIM og ny sentralbanksjef fått mye
oppmerksomhet for utfordringer knyttet til lukkede prosesser og spørsmålstegn
rundt habilitet. Forslagsstillerne vil understreke at det er naturlig
at Stortinget drar på erfaringene fra disse to prosessene og finner
måter å gjøre framtidige ansettelser og utnevnelser mer åpne.