Bakgrunn

Fra og med inntektsåret 2022 endres beregningen av formuesskattegrunnlaget for fiskeri- og oppdrettstillatelser. Dette ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, da regjeringen Solberg foreslo i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll å oppheve dagens praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget. Videre foreslo den daværende regjeringen at auksjonspriser bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelser. Formålet med endringene var ifølge regjeringen Solberg å

«bidra til en riktigere beskatning av fiskeri- og oppdrettstillatelser, og fjerne urimelig forskjellsbehandling mellom tillatelser ervervet før og etter 1998 og mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper.»

Regjeringen Støre opprettholdt forslaget, og skrev i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) at

«Forslaget om å verdsette oppdrettstillatelser til markedsverdi vil gjøre formuesskattegrunnlaget riktigere og ytterligere styrke formuesskattens bidrag til omfordeling.»

Da budsjettet ble behandlet i Stortinget, stemte Fremskrittspartiet mot forslaget, i tråd med sitt alternative budsjett, jf. Innst. 4 L (2021–2022).

Endringene vil i hovedsak ha betydning for oppdrettsselskap som ikke er børsnotert, som er i norsk privat eie, og som ervervet oppdrettstillatelser før 1998. Finansdepartementet anslår at endringene medfører en «noe skjerpet skattlegging» for oppdrettsselskapene det gjelder. Det anslås at endringene vil øke provenyet med om lag 260 mill. kroner påløpt og 210 mill. kroner bokført.

Imidlertid er det viktig å merke seg at regjeringens forslag ikke har vært utredet, og at proveny og ringvirkninger er beheftet med stor usikkerhet. Fra næringen selv og lokale myndigheter, blant annet en rekke ordførere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i kystkommuner, har det blitt advart om at endringene vil ha store negative konsekvenser. Det vises til at endringene vil ramme langt hardere enn det som Finansdepartementet legger til grunn.

Trøndelagsselskapet SinkabergHansen AS har beregnet at utbytte- og formuesskatten vil øke med 60 mill. kroner hvert år. De to siste årene har selskapet investert over 2 mrd. kroner i utvikling av egen bedrift og i lokale aktiviteter slik som sportshaller og kulturarrangement. Med det nye skatteregimet må videre planer om å investere i videreforedling, nye tekniske løsninger og nye lokale fôrråvarer legges på hylla.

Endringene må videre ses i sammenheng med den samlede skjerping av skattlegging som kom i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, slik som økt sats for både utbytte- og formuesskatt samt redusert aksjerabatt. Ifølge Salmon Group, Norges nest største nettverk for lokale produsenter av laks og ørret, vil dette være dramatisk for mange av deres tilknyttede selskap. For en familieeid bedrift på Vestlandet med to tillatelser vil formuesskattegrunnlaget øke med 427 mill. kroner, mens selskapets utbyttebehov for å dekke formuesskatten vil øke med 6,1 mill. kroner. Formuesskatten vil øke med opp mot 800 pst. for denne bedriften.

Endringene i formuesskatteberegningene vil sammen med de andre skatteskjerpelsene kunne få store konsekvenser for oppdrettsselskaper langs hele kysten. Mange små og mellomstore oppdrettere vil få økt skatt på flere titalls millioner hvert år. Familieeide selskaper må dermed ta ut store verdier i form av økt utbytte for å dekke formuesskatten. Dette er midler som ellers kunne blitt benyttet for å videreutvikle virksomheten, nye investeringer og teknologiutvikling. Resultatet kan bli at små, familieeide selskaper er nødt til å selge selskapene eller gå på børs. Det vil pulverisere det lokale eierskapet. Makt og beslutninger vil flyttes bort fra kystsamfunnene der verdiskapingen faktisk skjer.

I Hurdalsplattformen har regjeringen en ambisjon om å

«Gjennomgå ordningene med tillatelser i havbruksnæringen for å sikre fortsatt mangfold og lokalt eierskap.»

Med disse skatteendringene står regjeringen i fare for å rive vekk grunnlaget for mangfold og lokalt eierskap før de er i gang med gjennomgangen av tillatelsesordningene.

Endringene svekker i tillegg norske selskapers konkurransekraft, fordi utenlandske eiere ikke betaler formuesskatt til Norge. Der norskeide selskaper må benytte sine midler for å betale mer formuesskatt, vil utenlandsk eide oppdrettsselskaper være i stand til å investere mer i egen utvikling og i oppkjøp av flere tillatelser relativt til sine norske konkurrenter.

Forslagsstillerne mener at det er stor sannsynlighet for at skatteendringen vil føre til konsolidering, økt børsnotering, sentralisering og økt utenlandsk eierskap. Dette vil svekke samfunnsutvikling, verdiskapning og sysselsetting i distriktene, særlig i kystkommuner der oppdrettsselskapene er hjørnesteinsbedrifter. Derfor bør endringene i formuesskatteberegningene på oppdrettskonsesjoner stilles i bero inntil konsekvensene er tilstrekkelig kartlagt og utredet. Det er naturlig at dette gjøres i forbindelse med arbeidet til Skatteutvalget som skal ferdigstilles innen 1. november 2022.