Barn har rett til
et familieliv og til å vokse opp med begge sine foreldre. Likevel
dukker det stadig opp saker hvor mor eller far til norske barn blir
utvist fra landet. Et eksempel er Sabrin Mohammed Ali, som har fått
utvisningsvedtak til tross for at hun har barn på to og fire år som
er norske statsborgere.
Det var hensynet
til barn som var bakgrunnen for forslaget fra representanter fra
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i 2017 om å vurdere
alternative reaksjoner til utvisning, jf. Dokument 8:42 S (2017–2018).
Ved behandlingen av forslaget ble det flertall for følgende, jf.
Innst. 140 S (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen
utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven
som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av
utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer
når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste.»
Forslaget gjaldt
brudd på utlendingsloven, som for eksempel ulovlig opphold eller
at det er oppgitt uriktige opplysninger, operert med flere identiteter
m.m. Utvisning kan imidlertid også skje ved brudd på straffeloven.
Regjeringen Solberg
fulgte opp forslaget med enkelte endringer i regelverket. Blant
annet ble det innført tilleggstid for permanent oppholdstillatelse
som alternativ til utvisning ved alvorlige brudd på utlendingsloven. Men
det ble tydelig uttalt at dette ikke skulle innebære
«noen generell oppmykning
av praksis med hensyn til utvisning av utlendinger som overtrer
utlendingsloven, men vil gi større fleksibilitet i særlige tilfeller,
herunder i saker hvor det gjør seg gjeldende spesielle hensyn knyttet
til barn som berøres i vedtaket».
I tillegg ble det
innført en mulighet for å ilegge tilleggstid for permanent opphold
i saker hvor det tidligere ikke ble utvist for eksempel av hensynet
til barnets beste. Dette innebærer at det vil ilegges reaksjoner
i flere saker enn tidligere – en innstramming som ikke er i tråd med
det som var intensjonen med anmodningsforslaget som er utgangspunktet
for endringene. For å vise i hvilke saker tilleggstid kan brukes
som alternativ til utvisning, viste regjeringen til tre saker hvor
Norge er dømt i EMD. Terskelen for når alternativet skal kunne bruke
skal altså ligge helt opptil landets menneskerettslige forpliktelser.