Bakgrunn

Vannkraften er ryggraden i kraftsystemet i Norge og en svært verdifull og miljøvennlig ressurs som landet naturligvis må ta godt vare på. Vannkraften var grunnlaget for industrireising i Norge og var før oljeindustrien kom til landet den største, viktigste og mest verdiskapende industrien i landet, i tett samarbeid med den kraftkrevende industrien.

Vannkraften er dessuten spredt rundt omkring i hele landet og er i sannhet en distriktsnæring som i dag sysselsetter mer enn 20 000 mennesker.

Mange av vannkraftverkene er imidlertid nå mer enn 50 år gamle og trenger modernisering og opprusting. Bransjen framholder imidlertid at både opprusting og mulige utvidelser av vannkraftverkene ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme pga. innretningen av grunnrenteskatten.

Regjeringen nedsatte derfor et utvalg, Sanderudutvalget, som i 2019 la fram sin rapport. Her foreslo utvalget tiltak for blant annet å forbedre selskapenes investeringsinsentiv. Forslagene derfra ble så dårlig mottatt at hele utredningen til slutt ble forkastet.

Fremskrittspartiet mener det er svært viktig å få fart på opprusting og modernisering av vannkraften. Potensialet er betydelig, av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslått til om lag 5–6 TWh per år.

Fremskrittspartiet mener at grunnrentebeskatningen må bestå, men at den bør ramme såkalt superprofitt som opprinnelig tenkt da denne formen for beskatning ble innført. En normal avkastning på investert kapital bør skjermes for grunnrentebeskatning.

Dette vil føre til at et betydelig antall prosjekter blir lønnsomme og investeringsbeslutning kan fattes.