Bakgrunn
Fra 1. januar 2020
trådte regionreformen i kraft. Regionreformen har vært en tidkrevende
prosess som har kostet mye samt vært gjenstand for omfattende debatt
og mange omkamper. Forslagsstillerne mener reversering ikke er fornuftig
bruk av skattebetalernes penger. En reversering vil føre med seg
økte kostnader ut over det sammenslåingen allerede har kostet. Forslagsstillerne
mener den beste løsningen er to forvaltningsnivåer, med stat og
kommune.
Det er ingen tvil
om at fylkeskommunen oppfattes og oppleves som unødvendig både av
politikere og innbyggere. Forslagsstillerne mener pengesløseriet
må stanses. Overføring av fylkeskommunens oppgaver vil bringe tjenestene
nærmere folk og vil spare store summer i overskuelig fremtid. På
skriftlig spørsmål fra representanten Kari Kjønaas Kjos om kostnader
og konsekvenser av å reversere regionreformen svarer kommunal- og
moderniseringsministeren følgende (Dokument nr. 15:774 (2019–2020):
«Færre
fylkeskommuner vil på lengre sikt kunne føre til færre ansatte i
administrative stillinger, færre heltidspolitikere på regionalt
nivå og mer ressurser til tjenester som kommer innbyggere og næringsliv
til gode.»
I rådmannsundersøkelsen
som Kommunal Rapport gjennomførte i 2013, mente 44 prosent at hele
forvaltningsleddet burde blitt fjernet. Det er lite som tyder på at
troen på fylkeskommunen som et nødvendig forvaltningsnivå har økt
etter dette. En undersøkelse fra Norstat som ABC Nyheter presenterte
høsten 2019 da fylkeskommunene var i fokus gjennom fylkestingsvalg
og regionreform, viste at bare 31 prosent mente nivået hadde en
rolle å spille.
Stadig oftere opplever
man at det oppstår diskusjoner mellom forvaltningsnivåene om ansvaret
for en situasjon. Veivedlikehold er et eksempel der innbyggerne opplever
at fylkesveinettet er i dårlig forfatning. I senere tid er fergepriser
på fylkesfergene blitt et aktualisert tema. Da oppstår situasjonen
der fylkespolitikerne prioriterer dette ned og krever overføringer
fra staten for å dekke over manglende egne prioriteringer. Innbyggerne
hadde vært mer tjent med at ansvaret for å prioritere og finansiere
tjenestekjøp hadde vært gjort av to nivåer med kommune og stat fremfor
tre som i dag.