Bakgrunn
I dag står fylkene
fritt til selv å velge opptaksmodell for videregående skole, basert
på lokale forhold og behov. I praksis er det tre modeller som benyttes:
karakterbasert opptak i hele fylket, karakterbasert opptak innenfor
fastsatte inntaksområder eller nærskoleprinsippet.
Hvordan fylkene har
valgt å organisere inntaket, henger sammen med skolestruktur, arbeidsmarked, økonomi
og demografi i fylkene.
Forslagsstillerne
viser til at regjeringen har lagt fram et forslag om at alle fylker
må innføre karakterbasert opptak, som regjeringen omtaler som «fritt
skolevalg». Karakterbasert opptak innebærer at elevene konkurrerer
om skoleplass på bakgrunn av karakterer.
Regjeringens forslag
er etter forslagsstillernes mening et forbud mot alle andre måter
å organisere opptaket til videregående skole på, selv om et fylke
kan ha sterke grunner til å ønske en annen modell enn regjeringens
forslag.
I saken som ble sendt
på høring, pekte regjeringen på to alternative forslag: Det første
alternativet er at fylkene skal kunne velge mellom fritt skolevalg
i hele fylket eller dele inn fylket i flere inntaksregioner som
gir «reelt fritt skolevalg». Dette innebærer at søkerne må kunne velge
mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram. Alternativt
skal fylkene bare kunne velge inntaksregioner, som likevel sikrer
reelt fritt skolevalg, så lenge det er begrunnet i store avstander
eller trafikale forhold.
Ingen av disse modellene
lar seg etter forslagsstillernes syn realistisk gjennomføre i alle
fylker uten store konsekvenser for enten fylkets økonomi eller skolestruktur.
Mange fylker har valgt å bruke ressurser på en desentralisert skolestruktur.
Såkalt fritt skolevalg vil være en direkte trussel mot en slik desentralisert
struktur, siden erfaringen er at flere elever under karakterbasert
opptak vil søke seg til byene, og distriktsskoler vil kunne få svikt
i sitt elevgrunnlag.
Mange fylker har opptak med fortrinn
til nærområder, men der man også kan søke seg til skoler utenfor. Dersom
regjeringen vil tvinge alle fylker til én ordning, frykter forslagsstillerne
at det kan føre til at mange elever som sliter på skolen, blir tvunget
til å flytte hjemmefra for å kunne ta videregående opplæring. Frafallet
er høyere blant elever som er borteboere, og terskelen for å fullføre
videregående skole øker hvis en i tillegg må flytte til en ny og
ukjent plass fordi det var der man fikk skoleplass.
Ved innføringen av
regionreformen har regjeringen argumentert med økt lokaldemokrati.
Da er det paradoksalt at regjeringen allerede rett etter at de nye
fylkene er slått sammen, vil overstyre det lokale selvstyret og tvinge
fylkene til å styre skolen på en måte de selv ikke ønsker. Det er
å frata fylkene myndighet, selv om regionreformen skulle føre til
mer ansvar og flere oppgaver.