Bakgrunn

Aftenposten og andre medier har de siste månedene avdekket flere ulike tilfeller av brudd på retningslinjene for reisedekning for stortingsrepresentanter. 18. oktober 2018 anmodet Rødt presidentskapet om å foreta en full gjennomgang av Stortingets retningslinjer for reisedekning, blant annet med tanke på dokumentasjon og godkjennelse. Den påfølgende dagen besluttet presidentskapet at administrasjonen skulle gjennomgå regelverket for dekning av reiseutgifter for stortingsrepresentanter og gjøre en vurdering av blant annet krav til dokumentasjon og kontrolltiltak. 15. november 2018 besluttet presidentskapet å innføre krav om dokumentasjon.

7. januar 2019 omtalte NRK nye tilfeller av omstridt bruk av Stortingets reise- og diettgodtgjørelser. Stortingets andre visepresident Morten Wold (Fremskrittspartiet) har uttalt at representanten handlet innenfor regelverket. Fremskrittspartiets parlamentariske leder, Hans Andreas Limi, påpekte at det ser ut til at reisene er innenfor det regelverket Stortinget har i dag, og har bedt Stortingets presidentskap se på regler for møtevirksomhet på reise (nrk.no, 7. januar 2019).

Rødt har tidligere fremmet forslag om å redusere stortingsgodtgjørelsen (stortingslønna). Kombinasjonen av omfattende godtgjørelsesordninger og et høyt lønnsnivå gir i sum for store privilegier til stortingsrepresentantene. Derfor er det særskilt kritikkverdig når ordningene strekkes slik at godt betalte representanter i tillegg får høyere tilleggsgodtgjørelser enn det som er rimelig. Samtidig er det viktig at stortingsrepresentanter reiser rundt i landet for å høste erfaringer, møte velgere og stilles til ansvar uten å være avhengige av private særinteresser. Derfor trengs det tydelige regelverk og nødvendige kontrollordninger.

Stortingsrepresentanter er folkevalgte og har formelt ingen overordnede å få reisene attestert av. Men forslagsstiller mener de omtalte sakene viser et behov for sikkerhetsmekanismer som i dag ikke eksisterer.

Fram til 1. oktober 2009 attesterte partigruppene på at representantenes reiser innenlands var tjenestereiser som skulle dekkes av Stortinget. Dette opphørte samtidig med en utvidelse av begrepet tjenestereise, hvor dekning av reiseutgifter i forbindelse med valgkamp og partiarrangementer mv. ble flyttet fra partigruppene til Stortinget. Altså fikk representantene dekket mye mer av Stortinget, samtidig som partigruppene ble frakoblet alt ansvar for hva som ble registrert og dekket som tjenestereiser. Forslagsstiller er av den oppfatning at det er uheldig når dette utelukkende gjøres til en sak mellom den enkelte representant og Stortingets administrasjon, og ønsker å ansvarliggjøre partigruppene igjen.

I Dagsnytt atten 7. januar 2019 tok Per Hanstad, administrerende direktør i Revisorforeningen, til orde for en ordning hvor det markeres i reiseregningsskjemaet om tjenestereisen har hatt et privat formål i tillegg. Forslagsstiller mener dette bør vurderes nærmere av Stortinget.

I tillegg vil forslagsstiller ha økt åpenhet rundt representantenes reiseutgifter, slik det blant annet er i det britiske parlamentet. Dette kan gjøres gjennom offentliggjøring av informasjon på overordnet nivå, på en måte som ivaretar hensynet til representantenes sikkerhet.