Regionalt
arkivarbeid og behov for evaluering av omstillingen
Riksarkivaren har
siden 2015 drevet et arbeid med omstilling av Arkivverket. Denne
omstillingen er debattert i Stortinget ved flere anledninger, jf.
Dokument 8:16 S (2015–2016), jf. Innst. 204 S (2015–2016) og Dokument 8:139
S (2016–2017), jf. Innst. 484 S (2016–2017). Ifølge brev fra Kulturdepartementet
til familie- og kulturkomiteen datert 29. februar 2016 skal arkivverkets
omstilling både ivareta behovet for omstilling i etaten
og opprettholde og styrke statsarkivene. Stortinget ble forsikret
om at omleggingen i Arkivverket skulle styrke statsarkivene, ikke
svekke dem, og at statsarkivarene skulle lede hvert sitt statsarkiv,
og ikke bare være leder i tittelen.
Forslagsstillerne
mener at statsrådens og Riksarkivarens lovnader til Stortinget om
å styrke det regionale nivået i Arkivverket ikke er fulgt opp på
en tilstrekkelig måte:
-
Statsarkivaren har
i dag verken personal- eller budsjettansvar.
-
Statsarkivenes mulighet
for å bidra regionalt er sterkt redusert, all faglig myndighet er
overført til fagdirektører.
-
De åtte statsarkivarene
har beholdt tittelen, men er ikke lenger ledere for de faglige oppgavene
som utøves.
-
De fleste statsarkivarer
er også fagdirektører for bestemte fagområder med nasjonalt ansvar.
Dette beslaglegger så godt som all deres tid. Den regionale rollen
får svært liten oppmerksomhet.
Når ny
statsarkivar skal tilsettes i Stavanger, blir stillingen ikke lyst
ut, men tillagt en av de eksisterende fagdirektørene. Omorganiseringen
er blitt kritisert for å nedprioritere historisk og arkivfaglig
kompetanse i Arkivverket generelt og spesielt i de regionale statsarkivene.
Dette kan føre til dårligere vilkår og tilgang for publikum, både
for vanlige brukere og for dem som driver med profesjonell historieskriving,
som studenter og faghistorikere. Arkivverket har ikke lenger ansatte
ved hvert av de åtte statsarkivene som arbeider innen alle arbeidsfelt.
For langt flere tjenester enn før må publikum gjennom mange ledd
før de når frem til riktig fagperson, og det ser ut som at sentralisering
av regionale funksjoner fra statsarkivene fører til mer byråkrati
og ineffektivitet i tjenestene. Forslagsstillerne er bekymret for
at statsarkivene er svekket slik at de ikke lenger kan ivareta Arkivverkets
ansvar for å bevare, gjøre tilgjengelig og formidle arkiv som er
avlevert til eller deponert i etaten.
Forslagsstillerne
viser til artikkel i Forskerforum 18. januar 2018, der det vises
til enighetsprotokollen datert 1. juli 2016 mellom Riksarkivaren
og tjenestemannsorganisasjonene i forbindelse med omstillingen i
Arkivverket. Et punkt i den var at det skulle skje en evaluering
av tilstanden i statsarkivene etter et halvt år, og at hele omstillingen
i etaten skulle bli vurdert etter ett år. Det har ikke skjedd.
Forslagsstillerne
viser også til at protokollen slo fast angående Statsarkivarens
ansvar og rolle at:
«Statsarkivaren har
en formell funksjon som stedsansvarlig ved sitt statsarkiv. Statsarkivaren
har budsjettansvar. Statsarkivarens budsjett skal stå i forhold
til de oppgaver som ligger til funksjonen som lokalt ansvarlig på
arbeidsstedet og det regionale ansvaret. Statsarkivaren gis tilgang
til personalressurser ved at det etableres et formelt samarbeid
mellom statsarkivaren og leder for Seksjon for brukertjenester.
Dette skal fremgå av beskrivelsen av brukerseksjonenes oppgaver.»
Forslagsstillerne
kan heller ikke se at dette punktet er fulgt opp, og er gjort kjent
med at tillitsvalgte organisasjoner heller ikke er tilfreds med
hvordan lovnadene i protokollen med hensyn til både evaluering og
statsarkivarenes rolle er fulgt opp.