Forslagsstillerne viser til at helse-
og omsorgsministeren uttalte i redegjørelsen i Stortinget 30. januar 2018
om IKT-skandalen og senere i media at helseforetakene var underlagt
sikkerhetsloven. I svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr.
15:902 (2017–2018), blir dette utdypet:
«Helse- og omsorgsdepartementet har
innenfor sin sektor ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven.
På grunnlag av erfaringer fra arbeidet knyttet til objektsikkerhetsforskriften
i 2013-2014 og gjennomgang av gradert kommunikasjon i helse- og omsorgssektoren,
gjennomførte departementet i 2014 en vurdering av sikkerhetslovens
anvendelse for de regionale helseforetakene, helseforetakene og
Norsk Helsenett SF. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bistod med
råd og veiledning i denne vurderingen. Konklusjonen var at departementet
anså at de regionale helseforetakene, helseforetakene og Norsk Helsenett
SF er omfattet av sikkerhetsloven, jf. sikkerhetsloven § 2 første
ledd. Dette innebar at virksomhetene nevnt over ble omfattet av
sikkerhetsloven og tilhørende forskrifter, med ansvar for å iverksette
og utøve forebyggende sikkerhetstjeneste fra desember 2014.
Helse- og omsorgsdepartementet har
det overordnede ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i sin sektor,
jf. sikkerhetsloven § 4. Dette begrenser likevel ikke den enkeltes
ansvar og plikter etter bestemmelsene i eller i medhold av denne
loven. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet ansvaret for å
utpeke skjermingsverdige objekter innen sitt myndighetsområde, jf. sikkerhetsloven
§ 17.
Helseforetakene og de regionale helseforetakene plikter
å utøve forebyggende sikkerhetstjeneste i henhold til bestemmelsene
gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven, jf. sikkerhetslovens
§ 5. Videre pålegger loven de som er objekteier en plikt til å foreslå
hvilke objekter som er skjermingsverdige overfor departementet.
Utvelgelse av skjermingsverdig objekt skal skje på grunnlag av en
skadevurdering, hvor det innenfor lovens formål særlig tas hensyn
til objektets:
-
a) betydning
for sikkerhetspolitisk krisehåndtering og forsvar av riket,
-
b) betydning
for kritiske funksjoner for det sivile samfunn,
-
c) symbolverdi,
og
-
d) mulighet
for å utgjøre en fare for miljøet eller befolkningens liv og helse.
Den nye sikkerhetsloven som skal behandles
i Stortinget i februar i år har et utvidet virkeområde særlig knyttet
til grunnleggende nasjonale funksjoner og de virksomheter som har
vesentlig betydning for disse funksjonene. Virksomhetene skal sørge
for et forsvarlig sikkerhetsnivå for skjermingsverdig informasjon,
skjermingsverdige informasjonssystemer og skjermingsverdige objekter
og infrastruktur når dette har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser,
samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende
sikkerhet. Virksomheter som har råderett over informasjon, informasjonssystemer,
objekter eller kritisk infrastruktur av avgjørende betydning for
understøttelsen av grunnleggende nasjonale funksjoner må gjennomføre
nye risikovurderinger. Dette innebærer både verdi- og skadevurderinger
for å avklare sikkerhetsnivå og behov for forebyggende sikkerhetstiltak.
Helseministeren har i foretaksmøte
med de regionale helseforetakene i januar i år stilt krav om at
de skal gjennomføre tiltak som gjør at de regionale helseforetakene
og regionens helseforetak er klar for å implementere ny sikkerhetslov
når den trer i kraft. Som ledd i dette arbeidet har departementet
etablert et samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hvor
de regionale helseforetakene, Norsk Helsenett SF, Helsedirektoratet, Direktoratet
for e-helse og Sykehusbygg HF deltar. Målsettingen er å gjennomføre
vurderinger av om hele eller deler av deres informasjonssystemer,
objekter eller kritisk infrastruktur kan ha avgjørende betydning
for understøttelsen av grunnleggende nasjonale funksjoner. Videre
skal arbeidet avklare eventuelt sikkerhetsnivå og behov for forebyggende
sikkerhetstiltak.
Vurderingen av sikkerhetsnivå og behov
for forebyggende sikkerhetstiltak knyttet til IKT-infrastrukturen
i helseforetakene vil kunne falle inn under krav i sikkerhetsloven
om skjermingsverdig informasjon og vil således kunne være gradert
informasjon. Dette er vurderinger som både helseforetakene, de regionale
helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med i
samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).»
Svaret i Dokument nr. 15:902 (2017–2018)
klargjør at statsrådens forsikringer om at helseforetakene er lagt inn
under sikkerhetsloven, ikke betyr at IKT-infrastrukturen blir underlagt
sikkerhetsloven. Forslagsstillerne mener at IKT-infrastrukturen
i helseforetakene klart må defineres som samfunnskritisk infrastruktur.