Representantforslag om å gi bibelskoleelver to tilleggspoeng
Dette dokument
- Representantforslag 196 S (2017–2018)
- Fra: Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Knut Arild Hareide og Steinar Reiten
Tilhører sak
Alt om
Bakgrunn
Bibelskoler utgjør et viktig alternativ for et «annerledes år» for mange norske ungdommer. I dag er det 20 bibelskoler i Norge som er godkjent under voksenopplæringsloven kapittel 4. Disse utgjør omtrent 2/3 av skolene som er godkjent på dette grunnlaget.
Bibelskolene som godkjennes, skal oppfylle voksenopplæringslovens formålsparagraf, som lyder slik:
«Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.»
Formålet med bibelskoler og måten disse i dag organiseres på, er svært lik folkehøyskolene og bidrar på samme måte som folkehøyskolene til å danne elevene og forberede dem til videre studier og yrker.
Tilleggspoeng for folkehøyskole
I forbindelse med behandlingen av folkehøgskolemeldingen (St.meld. nr. 51 (1995–1996) om folkehøgskulen og utdanningssamfunnet) ble det vedtatt at elever som går et år på folkehøyskole, skulle få to tilleggspoeng. Disse poengene teller med i opptak til høyere utdanning, jf. Innst. S. nr. 91 (1996–1997).
Bakgrunnen for at folkehøyeskoleelever skulle få disse poengene, var at kirke,- utdannings- og forskningskomiteen mente at:
«folkehøgskolen skal formidle folkeleg danning, vekkje interesse for arbeid og engasjement og stimulere til ansvarskjensle og sjølvstendiggjering. Slik kan folkehøgskolen bli ei god førebuing med tanke på vidare studium. Folkehøgskolen skal først og fremst drive livsopplysning og vere ein skole som gir impulsar til eit aktivt virke for arbeid og fritid, og som er open for dei utfordringane ei ny tid krev ved å binde saman fortid, notid og framtid.»
I tillegg var komiteen opptatt av at folkehøyskolene setter verdispørsmål på dagsorden, stimulerer mennesker til å tenke gjennom eget ståsted og gir retning til verdiengasjement i samfunnet. Meningsbryting om tro og tvil og andre samfunnsspørsmål kan drøftes, slik at verdifull livskompetanse kan utvikles.
Videre sier komiteen at et folkehøyskoleår gir god allmenndannelse og mulighet for å avklare egen situasjon og videre studier.
I 1996 var bibelskolene underlagt privatskoleloven som videregående skoler og de var dermed ikke en like tydelig skolegruppe som de i dag er. Hovedmålgruppen for bibelskolene er, som for folkehøyskolene, elever som har fullført videregående og som ønsker et annerledes år før de går videre på studier. I dag er derfor folkehøyskole og bibelskole to parallelle alternativer for mange ungdommer med et kristent livssyn, hvor begge skoleslagene har fokus på personlig vekst og forberedelser til videre studier, samfunns- og arbeidsliv. Forslagsstillerne mener at dette taler for at også elever ved bibelskoler bør få to tilleggspoeng etter fullført år. Kravene som stilles til folkehøyskoler om at det skal være årskurs og et registrert frammøte på minimum 90 prosent, bør også gjelde for bibelskoleelever.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber regjeringen sikre at elever som fullfører et år på bibelskole godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4, får to tilleggspoeng, på lik linje med elever på folkehøyskoler.
|
Hans Fredrik Grøvan |
Olaug V. Bollestad |
|
Knut Arild Hareide |
Steinar Reiten |