Fra
førskolepedagogikk til økt læringstrykk og kvalitetsvurderingssystem
Det er store variasjoner
mellom elever i en klasse når det gjelder såkalt modning og progresjon
i læringsarbeidet. I tillegg vet man at det på første trinn kan
være et aldersspenn i klassen mellom dem som er fem år ved skolestart,
til dem som snart fyller sju år. Fra forskningen vet man at gutter
generelt modnes senere enn jenter. I sum gjør dette det spesielt
utfordrende å sørge for tilpasset undervisning og ivareta elever
som er på ulike utviklingstrinn.
Innføringen av Kunnskapsløftet
og utviklingen av et omfattende kvalitetsvurderingssystem har endret skolen
i retning av økte krav til dokumentasjon av læring, der måling av
prestasjoner blir styrende i skoledagen. En konsekvens av dette
er at også de yngste elevene blir underlagt skolens testregime.
Ukentlige tester er innarbeidet på de fleste skoler for å sjekke
elevenes måloppnåelse. Her blir selv de yngste elevene bedt om å evaluere
seg selv, for eksempel gjennom ikoner på en skala med grader av
smilefjes og sure fjes. Utredninger foretatt av medisinsk ekspertise,
påpeker at undervisningen ved mange skoler skjer etter metoder som
gir elevene betydelige belastninger på kropp og sjel, og at bruken
av slik selvevaluering er direkte skadelig for de yngste elevene.
Barn som sliter faglig, er ofte de samme som i størst grad opplever
selvevaluering som del av en sammenhengende strøm av nederlag gjennom
skoleåret.
Forslagsstillerne
mener det derfor er en fare for at økt læringspress og krav til
dokumentasjon av læringsresultater fører til at elever mister motivasjon
og strever med å passe inn. For noen elever fører dette til psykosomatiske
og/eller psykiske plager. Når dette inntreffer tidlig i skoleløpet,
blir konsekvensene store.
Fagpersoner påpeker
at det er unaturlig for fem- og seksåringer å sitte stille over
lang tid. Allikevel er timeplanen på mange skoler satt sammen av
lange læringsøkter og korte friminutt på bekostning av tid til fri lek.
Frykt for å få stempel som «lekeskole» og innføring av resultatdrivere
i kvalitetsvurderingssystemet har ført til at lekens naturlige plass
i læringsprosessen for de yngste elevene og tid til fri lek og innlæring
gjennom lek er nedprioritert.
Det er følgelig mange
forhold som til sammen har ført til at skoledagen for de yngste
elevene nå er noe ganske annet enn det som ble forutsatt da Reform
97 ble vedtatt.