Helsetjenesten for eldre

De siste årene har det vært en tendens til at større deler av helsetjenesten, også til eldre, ytes utenfor institusjon. Sykehusopphold blir kortere, og det satses mye på hjemmetjenester i stedet for institusjonsplass. Dette er i stor grad ønsket, men det er viktig å være klar over at dette ikke innebærer en enklere helsetjeneste. De eldres behov vil fremdeles inkludere tjenester fra spesialisthelsetjenesten, både som en del av oppfølging av kronisk sykdom, og i forbindelse med akutt sykdom eller skade, for eksempel ved hoftebrudd.

Den økende spesialiseringen man har sett de siste årene, har til dels gått på bekostning av satsing på generalister med kompetanse til å se ulike sykdommer i sammenheng. Diagnostikk og behandling av en bestemt sykdom hos en 50-åring kan være totalt forskjellig fra diagnostikk og behandling av samme sykdom hos en 80-åring. Det er derfor viktig at sykehusene har kompetanse på de spesielle forholdene som gjelder for multisyke og eldre.

I Innst. 206 S (2015–2016) til Nasjonal helse- og sykehusplan, jf. Meld. St. 11 (2015–2016), var det enighet i helse- og omsorgskomiteen om at alle store akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse for å kunne møte utfordringene innen helsetjenester til eldre. Imidlertid er det fremdeles store sykehus som ikke har stillinger for spesialister i geriatri.

Forslagsstillerne mener at det må satses på breddekompetanse og kompetanse på behandling av eldre i alle norske sykehus.

Geriatri som en viktig spesialitet

Geriatri innebærer spesiell kompetanse på sykdom hos eldre, og spesialiteten har både akuttfokus og breddefokus. Ofte snakker man om tilstander med «akutt sykdom på kronisk sykdom». Spesialiteten vektlegger hvordan ulike faktorer påvirker hverandre: Medisiner for én tilstand kan muligens ikke brukes sammen med medisiner for en annen sykdom. Likeledes påvirker pasientens ernæring og sosiale forhold hvilken behandling som velges.

Det er godt dokumentert i norsk og internasjonal forskning at geriatrisk vurdering og behandling fører til lavere sykelighet, lavere dødelighet og at folk klarer seg lenger i eget hjem.

Tilsvarende ser man innen ortogeriatri, hvor det er godt dokumentert at en geriatrisk vurdering av eldre pasienter med hoftebrudd har mange positive effekter. En studie fra Trondheim viste at pasientene som hadde fått en geriatrisk vurdering under oppholdet, i større grad kunne reise rett hjem etter sykehusoppholde,t og de hadde mindre innleggelse på sykehus i ettertid¹. Dette gir først og fremst en gevinst for den enkelte pasient, men vil sannsynligvis også gi en økonomisk besparelse både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.

Geriatri har en nær relasjon til allmennmedisin, sykehjemsmedisin, generell indremedisin, rehabiliteringsmedisin og alderspsykiatri. Ingen av disse spesialitetene kan imidlertid erstatte geriatri.

Geriatrisk sykepleie er også et viktig fagfelt, og det finnes i dag utdanning på masternivå innen avansert geriatrisk sykepleie. Disse sykepleierne er en ettertraktet ressurs også i den kommunale helsetjenesten.

Primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste mer integrert i fremtiden

Spesialiteten er tradisjonelt en sykehusbasert tjeneste, men man kan se for seg at den i fremtiden også vil ha en mer utadrettet virksomhet. I flere kommuner har geriatere vært involvert i en tverrfaglig gjennomgang av medikamenter til eldre pasienter.

Et mer integrert samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har vist seg nyttig innen flere felt. Et eksempel på dette er kollegabasert veiledning i bruk av medikamenter, hvor spesialister fra sykehus oppdaterer fastlegene om ny kunnskap og nye anbefalinger på feltet.² Innen behandling og oppfølging av alvorlig psykiatrisk syke pasienter har bruk av tverrfaglige team bestående av personell både fra kommuner og spesialisthelsetjenesten vist seg å ha god effekt.³

Mangler stillinger innen geriatri

Ifølge statistikk fra Legeforeningen er det per januar 2018 131 yrkesaktive geriatere under 70 år i Norge. Gjennomsnittlig ble det godkjent ni nye spesialister hvert år de siste ti årene, hvorav to har fått sin spesialitet i et annet land i EU/EØS. Aldersfordelingen blant spesialistene tilsier at 33 (25 pst.) av spesialistene vil bli pensjonister i løpet av de neste ti årene. Hvis dagens trend fortsetter, vil det dermed være en tilvekst på sju og en avgang på tre geriatere per år, altså en netto tilvekst på fire geriatere per år. I tillegg kommer eventuelle konverteringer fra andre land.

Ifølge leder for Norsk geriatrisk forening, Nils Holand, er det største problemet at det ikke finnes stillinger for geriatere etter ferdig utdanning, og at mange derfor skifter til andre medisinske spesialiteter før de er ferdig utdannet.⁴

Forslagsstillerne mener det må opprettes flere stillinger innen geriatri for å kunne ivareta fremtidens behov for god og effektiv helsetjeneste for eldre.