Bakgrunn

Å få leve med sin ektefelle eller samboer også når man blir gammel og får et hjelpebehov, betyr mye for livsgleden, trygghetsfølelsen og for å kunne være sjef i eget liv. Rundt 25 kommuner har i dag ulike varianter av samboergaranti. Forslagsstillerne vil at alle landets kommuner skal tilby dette som del av sin eldreomsorg.

Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie fastslår i § 4-4 at:

«Beboerne skal ha adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som de ønsker i den utstrekning det er forenlig med den medisinske behandling, drift av boformen og av hensynet til andre beboere.»

Forslagsstillerne anerkjenner at muligheten for å bo sammen med ektefelle/samboer er en sentral del av muligheten til å forme sin egen tilværelse. Det må legges til rette for sterkere brukermedvirkning, og man må forsøke å unngå alle tendenser til umyndiggjøring, også når behovet for hjelp og omsorg øker. Forslagsstillerne mener derfor at lovverket og rettighetene må styrkes på dette punktet.

Ved innføring av en samboergaranti er det imidlertid viktig å understreke at dette skal være en frivillig ordning for ektefellene. Det er viktig at den friskeste i parforholdet ikke føler en plikt til å flytte inn sammen med sin partner. Det kan i enkelte tilfeller være gode grunner til at ektefeller skal bo på hvert sitt rom, også når begge parter har heldøgns omsorg fra kommunen.

Samboergarantien må være utformet på en slik måte at friske ektefeller/samboere ikke fortrenger andre innbyggere i kommunen som har behov for sykehjemsplass. Garantien bør også ta høyde for at kommunen kan trenge noe tid på å rigge et permanent tilbud for par, og at det må være mulig for kommunen å prioritere partneren med det mest omfattende hjelpetilbudet i en overgangsfase.