Bakgrunn
Å få leve med sin
ektefelle eller samboer også når man blir gammel og får et hjelpebehov,
betyr mye for livsgleden, trygghetsfølelsen og for å kunne være
sjef i eget liv. Rundt 25 kommuner har i dag ulike varianter av samboergaranti.
Forslagsstillerne vil at alle landets kommuner skal tilby dette
som del av sin eldreomsorg.
Forskrift for sykehjem
og boform for heldøgns omsorg og pleie fastslår i § 4-4 at:
«Beboerne skal ha
adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som de
ønsker i den utstrekning det er forenlig med den medisinske behandling,
drift av boformen og av hensynet til andre beboere.»
Forslagsstillerne
anerkjenner at muligheten for å bo sammen med ektefelle/samboer
er en sentral del av muligheten til å forme sin egen tilværelse.
Det må legges til rette for sterkere brukermedvirkning, og man må
forsøke å unngå alle tendenser til umyndiggjøring, også når behovet
for hjelp og omsorg øker. Forslagsstillerne mener derfor at lovverket
og rettighetene må styrkes på dette punktet.
Ved innføring av
en samboergaranti er det imidlertid viktig å understreke at dette
skal være en frivillig ordning for ektefellene. Det er viktig at
den friskeste i parforholdet ikke føler en plikt til å flytte inn
sammen med sin partner. Det kan i enkelte tilfeller være gode grunner til
at ektefeller skal bo på hvert sitt rom, også når begge parter har
heldøgns omsorg fra kommunen.
Samboergarantien
må være utformet på en slik måte at friske ektefeller/samboere ikke
fortrenger andre innbyggere i kommunen som har behov for sykehjemsplass.
Garantien bør også ta høyde for at kommunen kan trenge noe tid på
å rigge et permanent tilbud for par, og at det må være mulig for
kommunen å prioritere partneren med det mest omfattende hjelpetilbudet
i en overgangsfase.