I Norge er det lang
tradisjon med en ansvarlig pengespillpolitikk. Over halvparten av
den voksne befolkningen i Norge oppgir at de spiller pengespill,
og for de fleste er dette uproblematisk moro. Men for noen ødelegger
det livet. Omtrent 120 000 nordmenn er spilleavhengige eller står
i fare for å bli det. Det er av hensyn til disse at det er en streng
regulering av pengespill i Norge, og det har vært det siden Norsk
Tipping ble opprettet i 1948. Norsk Tippings samfunnsoppdrag er
å tilby et ansvarlig og attraktivt spilltilbud der overskuddet går
tilbake til samfunnet. Fordi selskapet er 100 prosent statlig eid,
har norske styresmakter mulighet til å drive aktiv spillpolitikk
og svare på nye utfordringer med politiske tiltak.
I den norske enerettsmodellen
har kommersielle gamblingselskaper verken lov til å tilby eller
å markedsføre spillene sine her. Likevel bruker kommersielle spillselskaper
store ressurser på å kapre markedsandeler i Norge. Daglig vises
reklameinnslag for spill og betting på tv-kanaler som retter seg
mot et norsk publikum, og personlige henvendelser med forlokkende
tilbud rettes til norske kunder. Bloggere og kjendiser brukes aktivt
i markedsføringen og bidrar til å alminneliggjøre og ufarliggjøre
nettgambling. Slik omgås norsk lov hver eneste dag.
Forslagsstillerne
er lettet over at regjeringen i stortingsmeldingen Alt å vinne –
ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk, Meld. St. 12 (2016–2017),
gikk inn for å bevare enerettsmodellen, men mener samtidig at det gjøres
for lite for å stoppe de utenlandske spillselskapenes virksomhet
i Norge. Forslagsstillerne mener det er avgjørende for videreføring
av enerettsmodellen at en tar i bruk alle tilgjengelige virkemidler
for å verne om modellen.
Forslagsstillerne
vil at den ulovlige reklamen skal stoppes. Mange norske tv-kanaler
sender fra utlandet og omgår dermed det norske forbudet mot spillreklame. Norske
myndigheter har forsøkt, men så langt ikke lyktes med å oppfordre
senderlandene til å ta hensyn til norsk lov. Forslagsstillerne mener
at det må iverksettes regulatoriske tiltak for å stoppe reklamen,
og at alle som medvirker til markedsføringen, skal kunne få overtredelsesgebyr.
Forslagsstillerne har merket seg at statsråden også vil sette inn
nye tiltak for å hindre reklame for ulovlige spill på norske kanaler,
og venter derfor på konkrete forslag fra regjeringen, som varslet
fra statsråden.
Forslagsstillerne
mener det må følges kritisk med på omfanget også av den lovlige
reklamen. Stortinget ba i 2016 regjeringen om en evaluering av spillporteføljen til
Norsk Tipping og Norsk Rikstoto og markedsføringen av disse. Nye
muligheter til å spre reklame billig eller kostnadsfritt i nye kanaler,
samt økningen i antall lotterier som er gitt anledning til å markedsføre
spillene sine, gjør at det bør vurderes om andre målemetoder enn
pengebruk bør brukes i reguleringen av reklameomfanget.
Videre mener forslagsstillerne
at det ikke er noen grunn til at et ulovlig tilbud skal være så
lett tilgjengelig som de utenlandske pengespillene er i dag, der
man enkelt kan klikke seg inn på nettsidene til utenlandske spillselskaper.
Det er allerede mange EU-land som blokkerer uregulerte pengespillsider,
og det er god erfaring med at dette reduserer spillet. En norsk
blokkering vil gjøre det vanskeligere for gamblingselskapene å tilby spillene
sine til nordmenn, samtidig som spillerne får informasjon om at
disse operatørene ikke har lov til å tilby spill i Norge.
Forslagsstillerne
mener at Lotteritilsynet til nå har hatt for dårlig mulighet til
å stoppe ulovlig aktivitet. Forslagsstillerne er kjent med at det
er i gang et arbeid for å stramme inn håndhevingen av betalingsforbudet,
men etterlyser fortgang i dette arbeidet. Arbeidet bør ende opp
med at Lotteritilsynet får mulighet til pålegge bankene å avvise
overføring av spillpenger og til å kreve årlig rapportering om slike
overføringer, og at det får bedre mulighet til å granske saker og
kreve framlegging av opplysninger fra aktører som bidrar til ulovlig
pengespill og ulovlig reklame.
Forslagsstillerne
viser til at Statens pensjonsfond utland (SPU) har investeringer
i flere utenlandske spillselskaper. Disse selskapene undergraver
norsk lov og den norske enerettsmodellen med sin virksomhet i Norge, og
forslagsstillerne mener derfor det er grunn til å vurdere om SPU
skal frastå fra investeringer i denne bransjen.
Behovet for å bekjempe
spillavhengighet og sosiale utfordringer som følge av spill og gambling
er ikke mindre i dag enn i 1948. Det er avgjørende at norske myndigheter
viderefører og forsterker den velfungerende enerettsmodellen i tiden
som kommer.