Bakgrunn
Alfreds Nobels testament
fastslår at det norske storting skal velge medlemmer til Nobelkomiteen
for tildeling av fredsprisen. Komiteen skal bestå av fem medlemmer.
Testamentet inneholdt ingen nærmere bestemmelser om hvem som kan
velges til Nobelkomiteen.
I mange år var medlemmer
av den norske regjering medlemmer av komiteen. Senere ble også sittende
og sentrale medlemmer av Stortinget oppnevnt som medlemmer av komiteen.
Ved flere ulike anledninger
gjennom årene har det dukket opp en offentlig debatt om hvem som
bør være valgbare til Nobelkomiteen, og om prosessen rundt valget.
Stortinget har ved
to anledninger forkastet forslag om at sittende og tidligere stortingsrepresentanter
ikke kan velges til Nobelkomiteen.
Ved flere tilfeller
har sittende representanter blitt valgt. For eksempel var det en
viss diskusjon da Thorbjørn Jagland ble valgt første gang, fordi
han da var sittende stortingspresident. Tilsvarende var det også
en diskusjon da han ble valgt andre gang, fordi han da var generalsekretær
i Europarådet med et omfattende og viktig utenrikspolitisk arbeid
hvor han stadig måtte ta initiativ og standpunkt i internasjonale
konflikter.
Et flertall i valgkomiteen
uttalte da følgende i Innst. 84 S (2008–2009):
«Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
i regelverk for valg til Nobelkomiteen ikke formelt er noe til hinder
for å velge stortingsrepresentanter som medlemmer av komiteen […].
Det har likevel vært en alminnelig oppfatning at stortingsrepresentanter
ikke bør velges til komiteen, men at dette likevel ikke kan være
til hinder for at representanter som ikke tar gjenvalg må kunne
innvelges til komiteen i siste sesjon av stortingsperioden, og at
det ikke kan anføres sterke reelle hensyn mot dette.»
Valgkomiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet foreslo i innstillingen at sittende stortingsrepresentanter
som ble valgt inn i komiteen, ikke skulle delta i møter så lenge
de var sittende stortingsrepresentanter. Forslaget lød:
«Stortinget forutsetter
at stortingsrepresentanter som velges som medlem av Nobelkomiteen,
ikke deltar i møter i komiteen før de har fratrådt som medlem av Stortinget.»
Ovennevnte forslag
ble tatt opp i debatten i Stortinget 3. desember 2008, men ble forkastet
med 86 mot 25 stemmer.
Nå er det en debatt
om vararepresentanter til Stortinget bør være valgbare. Spørsmålet
om en vararepresentant skal være valgbar, har ikke tidligere vært
fremme i den offentlige debatt, og varamedlemmer har også tidligere
blitt valgt inn i Nobelkomiteen. Selv komitéplasseringen til den
eller de vedkommende er vararepresentant for, har vært brakt frem
i debatten.
Også tidligere har
det vært medlemmer av Stortinget som sterkt har mislikt de kandidater
som andre partier har nominert, men det har aldri skjedd at en partigruppe
aktivt i det offentlige rom har motarbeidet den kandidaten som er
valgt av den partigruppen som etter størrelsen ved siste valg har
rett til en plass i komiteen.
Spørsmålet om en
vararepresentants valgbarhet har således aldri vært oppe til debatt
tidligere, og alle utredninger slår fast at Stortinget står helt
fritt, og at det ikke eksisterer noe regelverk som er til hinder
for at man kan velge en vararepresentant.
Forslagsstillerne
konstaterer at debatten om valgbarhet og om hvem som bør være medlem
i komiteen, til stadighet dukker opp i forbindelse med nomineringer.
På denne bakgrunn
finner forslagsstillerne det ønskelig at disse spørsmålene blir
gjort til gjenstand for en bred utredning og offentlig debatt. Dette
bør imidlertid skje uavhengig av en aktuell situasjon som dreier
seg om navngitte kandidater og partier, og på et prinsipielt grunnlag.
Det nåværende systemet
med at verv fordeles til partigrupper etter størrelse ved siste
valg, er basert på prinsippet om at andre partier respekterer valget
som vedkommende parti foretar. Disse prinsippene blir nå utfordret
og bør derfor inngå i utredningen.
Samtidig bør det
også vurderes om det bør innføres kvalifikasjonskrav for de valg
som Stortinget foretar, det være seg til Nobelkomiteen, Riksrevisjonen,
Norges Banks representantskap, Ombudsmannsnemda for Forsvaret osv.
På denne bakgrunn
mener forslagsstillerne at det bør oppnevnes et utvalg til å vurdere
alle disse spørsmålet og deretter eventuelt fremme et konkret forslag
til regelverk for prosessen og valgbarheten for de utvalg, komiteer
og nemnder som Stortinget oppnevner. Mandatet for et slikt utvalg
og sammensetning bør foreslås av presidentskapet etter uttalelse
fra valgkomiteens arbeidsutvalg.