Bakgrunn

Tilliten til myndighetene og de politiske institusjonene er under press over hele Europa. For å ivareta denne tilliten er man blant annet avhengig av at måten fellesskapets verdier finansieres på, oppleves rettferdig, også i Norge. I dag fører selskapers skatteunndragelse til store tap i inntekter til demokratier verden over. Det internasjonale pengefondet (IMF) estimerer selskapers skatteunndragelse til 600 mrd. dollar til sammen globalt, altså omtrent 5 300 mrd. kroner i tapte inntekter hvert år. EU har anslått, som et forsiktig estimat, at tapt skatteinngang for EU-landene som resultat av aggressiv skatteplanlegging beløper seg til 50–70 mrd. euro per år, tilsvarende 500–600 mrd. kroner. Særlig gjelder dette tapte skatteinntekter fra teknologiselskaper og selskaper med digitale inntektsmodeller.

Forslagsstiller mener det er på høy tid å oppdatere skattesystemet både nasjonalt og internasjonalt, inkludert å utrede en norsk skatt for teknologiselskaper som Apple, Microsoft, Facebook og Google.

Multinasjonale teknologiselskaper og selskaper med digitale inntektsmodeller har hatt en enorm vekst det siste tiåret. I 2006 var det bare ett teknologiselskap blant de 20 største selskapene i verden, målt i markedsverdi. I 2017 var 9 av de 20 største selskapene teknologiselskaper. Samtidig som denne utviklingen skyter fart, er eksisterende internasjonale skattesystemer i liten grad tilpasset digitale og teknologibaserte selskaper, som ikke selger fysisk avgrensede produkter eller tjenester som klart kan knyttes til et land. Ifølge EU-kommisjonens meddelelse fra september 2017, «A Fair and Efficient Tax System in the European Union for the Digital Single Market», har selskaper i EU med digitale inntjeningsmodeller under 9 pst. effektiv skatt. Dette er under halvparten av det som selskaper i tradisjonelle sektorer betaler i skatt.

Forslagsstiller mener det er et viktig prinsipp at også Google, Facebook og andre IT-giganter betaler skatt av pengene de tjener i de ulike landene de opererer i, uavhengig av hvor tjenestene er registrert. I dag plasserer disse selskapene overskuddet i land som Luxembourg, Irland, Malta og Nederland, der skattereglene er lukrative. Slik betaler de minimalt med skatt i alle andre land, hvor brorparten av verdiskapingen skjer, deriblant Norge. Ifølge Dagens Næringsliv (25. juli 2017) tjente Google alene 2,5 mrd. kroner i Norge i 2016, men betalte bare 2,9 mill. kroner i skatt.

En endring i skattesystemet er blitt en av de viktigste sakene i EU. Unionen forventer at selskaper i teknologisektoren kommer til å ha en årlig vekst på 35 pst. de kommende ti årene, noe som er mer enn ti ganger raskere enn økonomien for øvrig. Dette vil ha en enorm innvirkning på økonomien og statenes skatteinngang, og man kan vente en tilsvarende utvikling i Norge.

I påvente av et felleseuropeisk, helhetlig og oppdatert skattesystem som sikrer likebehandling på skattefeltet mellom sektorene, ser EU i tillegg nå på midlertidige tiltak rettet spesifikt mot digitale sektorer hvor selskaper som Google, Apple og Microsoft dominerer. Årsaken er at utviklingen nå går så fort. Målet er å hindre at hullene i dagens skatteregime gjør at økende markedsandeler for teknologiselskaper fører til stadig synkende skatteinntekter, samt å sikre likere konkurransevilkår på skatt mellom teknologiselskaper og selskaper innenfor tradisjonelle sektorer.

I meddelelsen til EU-parlamentet fra september 2017, «A Fair and Efficient Tax System in the European Union for the Digital Single Market», skisserer EU-kommisjonen flere alternative, kortsiktige tiltak som er aktuelle å innføre. Blant alternativene som pekes på, er:

• en omsetningsskatt (equalisation tax on turnover) som skal utlikne den effektive skatteraten for digitale selskaper med internettbasert inntjening, sammenliknet med andre selskaper

• en kildeskatt på digitale transaksjoner

• en avgift på digitale tjenester og digitalt annonsesalg som gjelder innenlandske kunder som kjøper digitale tjenester og annonser fra et selskap i utlandet

Internasjonal skatteunndragelse er noe som hovedsakelig og på sikt må løses i internasjonalt samarbeid. Men uavhengig av en slik utvikling, og inntil videre, mener forslagsstiller at Norge har et selvstendig ansvar for å forebygge skatteunndragelse og hull i skattesystemet som vrir konkurransen og tapper demokratier for inntekter. Det er også godt kjent at dagens hull i skattesystemet innebærer en alvorlig og urettferdig konkurransesituasjon for den frie pressen med redaktøransvar.

Problemstillingene knyttet til den digitale økonomien er kun overfladisk behandlet i Scheel-utvalgets utredning «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi» (NOU 2014: 3). Stortinget står derfor i dag uten godt utredede handlingsalternativer. For å sikre skatteinntjening fra selskaper med digitale inntjeningsmodeller mener forslagsstiller derfor at regjeringen snarest bør komme tilbake til Stortinget med konkrete alternativer til tiltak som kan iverksettes unilateralt av Norge. Det vil i dette arbeidet være nærliggende å følge tett med på alternativene som EU vurderer, og sikre at et norsk skatteregime for slike selskaper enkelt kan harmoneres med EUs endringer, når disse er innført.