Bakgrunn
Tilliten til myndighetene
og de politiske institusjonene er under press over hele Europa.
For å ivareta denne tilliten er man blant annet avhengig av at måten fellesskapets
verdier finansieres på, oppleves rettferdig, også i Norge. I dag
fører selskapers skatteunndragelse til store tap i inntekter til
demokratier verden over. Det internasjonale pengefondet (IMF) estimerer
selskapers skatteunndragelse til 600 mrd. dollar til sammen globalt,
altså omtrent 5 300 mrd. kroner i tapte inntekter hvert år. EU har
anslått, som et forsiktig estimat, at tapt skatteinngang for EU-landene
som resultat av aggressiv skatteplanlegging beløper seg til 50–70
mrd. euro per år, tilsvarende 500–600 mrd. kroner. Særlig gjelder
dette tapte skatteinntekter fra teknologiselskaper og selskaper
med digitale inntektsmodeller.
Forslagsstiller mener
det er på høy tid å oppdatere skattesystemet både nasjonalt og internasjonalt,
inkludert å utrede en norsk skatt for teknologiselskaper som Apple,
Microsoft, Facebook og Google.
Multinasjonale teknologiselskaper
og selskaper med digitale inntektsmodeller har hatt en enorm vekst det
siste tiåret. I 2006 var det bare ett teknologiselskap blant de
20 største selskapene i verden, målt i markedsverdi. I 2017 var
9 av de 20 største selskapene teknologiselskaper. Samtidig som denne
utviklingen skyter fart, er eksisterende internasjonale skattesystemer
i liten grad tilpasset digitale og teknologibaserte selskaper, som
ikke selger fysisk avgrensede produkter eller tjenester som klart
kan knyttes til et land. Ifølge EU-kommisjonens meddelelse fra september
2017, «A Fair and Efficient Tax System in the European Union for
the Digital Single Market», har selskaper i EU med digitale inntjeningsmodeller
under 9 pst. effektiv skatt. Dette er under halvparten av det som
selskaper i tradisjonelle sektorer betaler i skatt.
Forslagsstiller mener
det er et viktig prinsipp at også Google, Facebook og andre IT-giganter
betaler skatt av pengene de tjener i de ulike landene de opererer
i, uavhengig av hvor tjenestene er registrert. I dag plasserer disse
selskapene overskuddet i land som Luxembourg, Irland, Malta og Nederland,
der skattereglene er lukrative. Slik betaler de minimalt med skatt
i alle andre land, hvor brorparten av verdiskapingen skjer, deriblant
Norge. Ifølge Dagens Næringsliv (25. juli 2017) tjente Google alene
2,5 mrd. kroner i Norge i 2016, men betalte bare 2,9 mill. kroner
i skatt.
En endring i skattesystemet
er blitt en av de viktigste sakene i EU. Unionen forventer at selskaper
i teknologisektoren kommer til å ha en årlig vekst på 35 pst. de kommende
ti årene, noe som er mer enn ti ganger raskere enn økonomien for
øvrig. Dette vil ha en enorm innvirkning på økonomien og statenes
skatteinngang, og man kan vente en tilsvarende utvikling i Norge.
I påvente av et felleseuropeisk,
helhetlig og oppdatert skattesystem som sikrer likebehandling på
skattefeltet mellom sektorene, ser EU i tillegg nå på midlertidige
tiltak rettet spesifikt mot digitale sektorer hvor selskaper som
Google, Apple og Microsoft dominerer. Årsaken er at utviklingen
nå går så fort. Målet er å hindre at hullene i dagens skatteregime
gjør at økende markedsandeler for teknologiselskaper fører til stadig
synkende skatteinntekter, samt å sikre likere konkurransevilkår
på skatt mellom teknologiselskaper og selskaper innenfor tradisjonelle
sektorer.
I meddelelsen til
EU-parlamentet fra september 2017, «A Fair and Efficient Tax System
in the European Union for the Digital Single Market», skisserer
EU-kommisjonen flere alternative, kortsiktige tiltak som er aktuelle
å innføre. Blant alternativene som pekes på, er:
-
en omsetningsskatt
(equalisation tax on turnover) som skal utlikne den effektive skatteraten
for digitale selskaper med internettbasert inntjening, sammenliknet
med andre selskaper
-
en kildeskatt på
digitale transaksjoner
-
en avgift på digitale
tjenester og digitalt annonsesalg som gjelder innenlandske kunder
som kjøper digitale tjenester og annonser fra et selskap i utlandet
Internasjonal
skatteunndragelse er noe som hovedsakelig og på sikt må løses i
internasjonalt samarbeid. Men uavhengig av en slik utvikling, og
inntil videre, mener forslagsstiller at Norge har et selvstendig
ansvar for å forebygge skatteunndragelse og hull i skattesystemet som
vrir konkurransen og tapper demokratier for inntekter. Det er også
godt kjent at dagens hull i skattesystemet innebærer en alvorlig
og urettferdig konkurransesituasjon for den frie pressen med redaktøransvar.
Problemstillingene
knyttet til den digitale økonomien er kun overfladisk behandlet
i Scheel-utvalgets utredning «Kapitalbeskatning i en internasjonal
økonomi» (NOU 2014: 3). Stortinget står derfor i dag uten godt utredede
handlingsalternativer. For å sikre skatteinntjening fra selskaper
med digitale inntjeningsmodeller mener forslagsstiller derfor at
regjeringen snarest bør komme tilbake til Stortinget med konkrete
alternativer til tiltak som kan iverksettes unilateralt av Norge.
Det vil i dette arbeidet være nærliggende å følge tett med på alternativene
som EU vurderer, og sikre at et norsk skatteregime for slike selskaper
enkelt kan harmoneres med EUs endringer, når disse er innført.